Verneombud fikk avskjed på IKEA

Hva i huleste skjer på Ikea? Et hovedverneombud ble først fratatt vervet av ledelsen. Deretter fikk han avskjed, altså sparken på dagen, fordi han var vanskelig å samarbeide med. Dermed saksøkte han arbeidsgiver, med LO i ryggen. Saken går nå i Oslo tingrett, først omtalt i HK-nytt.

«Jeg gruer meg til møter med ham. Jeg blir kvalm når han sender mail», skrev en ansatt på HR-avdelingen i et varsel om hovedverneombudet, ifølge Dagens Næringsliv. Varsel? Ja, du leste riktig. En ordinær og sikkert ganske vanlig følelse hos HR-folk, at de føler ubehag i møte med påståelige tillitsvalgte og verneombud, gjøres her til en varslingssak Etter flere slike varsler, hele 12 stykker hvorav 11 skal ha blitt produsert i HR-avdelingen eller av ledere, valgte IKEA å gi mannen sparken på dagen i juni i fjor, 2022.

            Saken er et klassisk eksempel på saker som aldri skulle blitt behandlet som varslingssaker. Begrepet varsling (beskrevet i arbeidsmiljølovens §2A) skal handle om alvorlige, kritikkverdige forhold som for eksempel korrupsjon, svindel og andre forhold i bedriften som er direkte samfunnsskadelige. Dessverre har hele varslingsordningen stadig blitt brukt som skalkeskjul i personkonflikter og interessekamper.

Den HR-ansatte beskriver at det tidligere verneombudet behandler henne på en «ovenfra og ned-måte», og fikk henne til å tvile på sin egen kompetanse. Ja, kanskje verneombudet var urimelig kranglete og vanskelig å ha med å gjøre. I så fall er det ledelsens jobb å hjelpe sine HR-ansatte til å takle slike tillitsvalgte med profesjonell distanse. Uttrykket «profesjonell distanse» betyr i denne sammenhengen å tåle harde utfall fra tillitsvalgte uten å ta det som et personlig angrep på egen integritet.

            Det blir ikke lett å være hverken verneombud eller tillitsvalgt, dersom man skal kombinere ansvaret som ansattes talspersoner med ansvaret for eventuell kvalme og psykiske problemer hos ledelsens representanter. IKEA snur gjeldende ansvarsforhold på hodet når de gir et hovedverneombud ansvaret for sykemelding i HR-avdelingen.

Verneombudet blir valgt av de ansatte, og det betyr at folk med en helt annen stil og omgangsform enn ledelsens foretrukne væremåte kan bli valgt. Det må ledelsen tåle, og klare å forholde seg til. Det er også et åpent spørsmål om IKEA hadde rett til å fjerne mannen fra vervet, slik de gjorde.

            Det betyr ikke at IKEA ikke kan ha en sak her. Men da må det dokumenteres at mannens handlinger var klanderverdige. Hva ledelsens representanter føler holder ikke som bevis i en rettssak, det er mannens handlinger som må dokumenteres, dersom Ikea skal få medhold i retten. Nøyaktig hva skrev han i disse mailene som var det så drøyt at en avskjed var rettmessig? IKEA framholder også at han en gang kom for sent (ti minutter!) og da gikk rundt og klaget slik at kundene reagerte. Dersom dette kan dokumenteres ville det vært adekvat med en skriftlig advarsel, men derfra til avskjed er det et langt stykke.

            For avskjed er arbeidsgivers absolutte hardeste maktmiddel. Det betyr sparken på dagen, og NAV vil normalt vente med å utbetale dagpenger i de første atten ukene. Så langt i rettssaken virker det usannsynlig at dommeren skal være enig i at avskjed er en rettmessig reaksjon overfor et verneombud som kanskje har opptrådt på en måte som har vært belastende for arbeidsgivers representanter.

            Men kanskje IKEA ikke trenger å vinne saken i det hele tatt? Kanskje de har gamblet i et høyere spill enn som så? Følg med for å forstå resonnementet mitt her: Mannen har skapt uro og slitasje over flere år. Ledelsen kan ha samlet nok dokumentasjon til at en ordinær oppsigelse ville vært saklig. I så fall kunne de ha sagt opp mannen (med vanlig oppsigelsestid) og vunnet saken. Det er lettere å få medhold i at en oppsigelse under slike forhold er saklig, enn at en avskjed er det.

            Men dersom de hadde sagt ham opp på ordinær måte, på grunn av samarbeidsproblemer, ville han hatt rett til å fortsette i jobben fram til rettssaken. Denne retten gis som hovedregel til alle som saksøker arbeidsgiver ved oppsigelse, det heter å «stå i stilling». Folk som får avskjed har ikke en tilsvarende rett til å «stå i stilling».

Var det derfor han fikk avskjed, for å unngå at han skulle «stå i stilling»? For å få ham ut på dagen, og ta sjansen på å få regningen av Oslo Tingrett i etterkant? Tenk for et spetakkel denne mannen kunne laget når han fortsatte å jobbe mens alle i bedriften visste at han ventet på en rettssak!

Det er ikke helt uvanlig at dommeren i avskjedssaker sier at avskjed var for strengt, men en oppsigelse ville vært saklig. Jeg tror det er dette IKEA gambler på skal skje. I så fall har de oppnådd det de ville, fått mannen ut på dagen, mot å senere betale ham en erstatning for urettmessig avskjed.

IKEA vil i så fall tape saken, men vinne krigen, som det heter. Tape i det formelle spørsmålet om avskjed var riktig, vinne i krigen om hvorvidt denne mannen skal fortsette å være en del av arbeidsmiljøet. En økonomisk erstatning på et par hundre tusen (for tapt arbeidsfortjeneste) er neppe særlig avskrekkende for giganten IKEA.

            For alle med tillitsverv, som verneombud eller tillitsvalgte, skal dette bli en spennende dom å lese. Gikk mannen lenger enn det man som tilltsvalgt er nødt til, for å skjøtte ansvaret som ansatte-valgt på en god måte? For alle HR-folk tilsvarende: Hvor mye skal de måtte finne seg i, fra ansattes representanter? Jeg gleder meg til å lese dommen som trolig kommer rett før sommerferien. Og jeg lover å skrive om den når den kommer!

Denne saken blir også publisert i Nettavisen.