Nye lovforslag om lærere og vold i skolen

Kunnskapsminister Tonje Brenna foreslår å lovfeste at lærere har rett til å gripe inn fysisk overfor voldelige elever. Det skulle bare mangle, tenker vel de fleste av oss. Men den retten har lærerne faktisk allerede, den blir bare underspilt av snillistiske og utydelige skoleledere.

Som lektor Ola Buxrud skrev på Facebook i går: Norske lærere har allerede både en rett og en plikt til å gripe inn etter egen fysisk evne. Loven gir både avvergingsplikt og nødrett/nødverge. I tillegg gjelder arbeidsmiljøloven med sine HMS-forskrifter like mye for skolene som for andre arbeidsplasser.

Lovenes eksisterende krav om et forsvarlig arbeidsmiljø for lærerne og et like forsvarlig læringsmiljø for elevene blir altså ikke fulgt opp.

Tallene er skremmende. Nettmagasinet Utdanningsnytt har de siste fire årene publisert ca 140 saker om lærere som har blitt slått, sparket, lugget og truet. Da Utdanningsforbundet kartla vold og trusler i landets tyve største kommuner i 2022 fant de 20 000 tilfeller.

Årsapporten 2022 til Elev- og lærlingsombudet og Mobbeombudet i Oslo sjokkerte også i sin beskrivelse av voldelige hverdag for hovedstadens elever. Men som Gunnar Stavrum skrev da: Rapportens svakhet var at den ikke hengte bjella på katten: Hvem er voldsutøverne? Hva kjennetegner dem? Uten å vite det kan vi ikke få gjort noe med problemet.

En som definitivt henger bjella på katten er Julie Dahle i Rights.no. Voldsøkningen i norske skoler ser ut til å korrelere med økning i andel elever med innvandrerbakgrunn, skriver hun i Rights.no:

Sammenhengen er på ingen måte overraskende. Barn som kommer fra voldskultur er selvsagt mer utagerende enn barn som ikke kommer fra voldskultur, (...) Det hun viser til er muslimske klankulturer. Det er en virkelighet hun kjenner gjennom mange år som spesialpedagog i barnehage, skole og statlig barnevern i et innvandrertett byområde på Østlandet.

Og Dahle fortsetter: Utviklingen handler også om hvordan denne kulturen møtes, om hvordan den sanksjoneres og hva lærerne er skolert i gjennom utdanningsløpet. Voldsøkning handler om (...) en skolesektor som ikke evner å forstå hva som er fornuftig verken for seg selv eller de voldelige elevene. Dahles beskrivelse av lærernes vekt på empati og denne empatiens uheldige sider, er en virkelig øyeåpner.

Den tallmessige korrelasjonen mellom skolevold og innvandrertette områder burde vært forsket grundig på. Stemmer det, eller stemmer det ikke at de mest utagerende ungdommene kommer fra muslimske klankulturer? Men samfunnsforskerne, og politikerne som gir forskerne oppdrag, er like unnvikende som skoleledere.

Korrelasjonen Julie Dahle peker på viser at uansett årsak til volden så er det også barn av muslimske foreldre som i størst grad får ødelagt sitt læringsmiljø. Dersom vi føler like stort ansvar for lille, stille Ali som for lille, stille Ola er det vesentlig å møte utagering med harde mottiltak. Det er Alis skolehverdag som blir ødelagt av bråkete Mohammad, det er ikke Olas. For de fleste Ola-ene bor et annet sted i byen, der skolen i mindre grad preges av bråk, vold og trusler.

Spørsmålet er om nye regler, som egentlig bare repeterer eksisterende regler, er nok. Et av de tiltakene departementet foreslår er å lovfeste at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever.

Men dagens HMS-lovgivning krever at alle virksomheter jobber løpende og systematisk for å unngå situasjoner som kan gi folk fysiske skader på jobben. Internkontrollforskriften gjelder like mye på skoler som på alle andre arbeidsplasser.

Skolene forholder seg bare ikke til internkontrollforskriften på samme måte som byggebransjen eller industrien gjør det. Det er større risiko for kroppsskade på Groruddalens ungdomsskoler enn på Veidekkes byggeplasser. Det er større risiko for jobbulykker skoler enn på smelteverk. Hvorfor? Fordi bygg og industri har jobbet systematisk med HMS i tiår etter tiår. Mens skoleverket ikke har hatt en tilsvarende HMS-kultur, heller ikke i de områdene som er særlig utsatt.

I departementets forslag ligger det dessverre også en ny dose dokumentasjonsplikt: Det skal lovfestes at skolen dokumenter hendelser der det har vært fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken. Også foreldrene skal informeres.

Dersom skolene er som andre arbeidsplasser bør altså skolens administrasjon forsterkes med HR-folk som lager denne dokumentasjonen. Eller er det virkelig meningen at en lærer, som har stått i en truende og kritisk situasjon, skal sette av kvelden til rapportskriving, inneklemt mellom alle andre oppgaver?

Det er ledelseskulturen det er noe i veien med, mer enn lovene. Og kanskje budsjettene. For i ropet om mer penger til skolen bør det også bevilges penger til vektere. I de klassene det er behov for det bør det sitte en vekter på bakerste pult. Og da en vekter med fysisk kapasitet til å stoppe selv den farligste eleven. Mitt tips til Tonje Brenna er følgende: Et kraftig mannfolk med håndjern i beltet, allerede hjemlet i vaktvirksomhetsforskriftens §36, er mer effektivt enn flere regler.

Denne kommentaren ble først publisert i Nettavisen. Arbeiderpartipolitikeren Eivor Evenrud i Oslo bystyre har svart meg i Nettavisen her: Alle barn er kriminelle.