IKEA: Verneombudet vant
I vår skrev jeg om verneombudet som fikk sparken på Ikea. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ikea-vil-i-sa-fall-tape-saken-men-vinne-krigen/o/5-95-1107910 Først fratok ledelsen ham vervet som verneombud, fordi HR og ledelse syntes han var vanskelig å samarbeide med. Deretter gav de ham sparken på dagen, etter hele 12 såkalte «varsler» mot ham, hvorav 11 var produsert av HR-avdeling og ledere. Nå er dommen kommet, på hele 90 sider, og mannen får full oppreisning og 635 000 i erstatning.
Hovedverneombudet på Ikea (en mann) fikk altså avskjed, sparken på dagen, fordi HR-medarbeiderne (kvinner) fikk tårer i øynene og ble kvalme av oppførselen hans. Hovedtilitsvalgte (også en mann) støttet verneombudet fullt ut, mens en av damene på HR gikk ut i sykemelding fordi verneombudet gjorde henne så uvel.
Verneombudet tillot seg å gjenta spørsmål han ikke fikk svar på i møter, og han henviste til lover og paragrafer, slik at de HR-ansatte følte seg dumme. Mener IKEA han burde vært snill gutt og forstått at lovparagrafer ble for vanskelig å forstå seg på?
En av mailene som gjorde at en HR-medarbeider ble kvalm og uvel er gjengitt i dommen. Mailen fra verneombudet er fullt ut profesjonell, saklig, ja nærmest tørr; ingen ukvemsord av noe slag. Retten bemerker at det er vanskelig å forstå hva som skulle være så galt med denne mailen.
I dommen blir varslene fra HR- og ledelse mot verneombudet dissekert, en for en. «Varslene» handler om hva ledere og HR-folk føler, når de skal samhandle med verneombudet. Videre er det generelle påstander om dårlig oppførsel som ikke blir konkretisert, langt mindre dokumentert.
De HR-ansatte mente verneombudet nedvurderte dem, og fikk dem til å føle seg inkompetente. Men tenk om de faktisk var inkompetente? Ikea-dommen er som et ekko av de mange mobbesakene som har gått for retten, ofte i kombinasjon med prøving av sakligheten ved oppsigelser.
Paragraf 4-3 i arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for utilbørlig opptreden eller trakassering. Mange mennesker føler seg trakassert, ja, de føler en hel masse. Men for at noen skal dømmes for trakassering må man konkret vise til hva som har skjedd som er trakasserende eller «utilbørlig».
Arbeidsgivere som forsøkte å styre arbeidet, slik de har rett og plikt til, risikerer alltid å bli anklaget for mobbing (synonymet til trakassering) av de som misliker slik rettmessig styring. På Ikea ble situasjonen snudd på hodet, der var ledelsen som jamret over oppførselen til verneombudet, når de egentlig bare ble utsatt for kompetanse. Joda, det er ubehagelig å føle at man kommer til kort. Men det er ganske motbydelig å bruke sin maktposisjon til å gi folk avskjed fordi de er mer kompetente enn en selv.
Dommen er ikke overraskende, jeg spådde dette utfallet da jeg skrev om saken i vår. I domstolene blir skapet nemlig som regel satt på plass: Selv om man føler seg trakassert er ikke det ensbetydende med at man blir trakassert. Det må være faktiske klanderverdige hendelser til, for at noe skal kalles mobbing eller trakassering. Slike saker finnes også. Mobbing i arbeidslivet eksisterer absolutt, men de grunnløse anklagene om mobbing er nok flere enn de faktiske eksemplene på det. Det spesielle med Ikea-saken er at det var arbeidsgiver som kommer med grunnløse påstander om ufine hersketeknikker, ikke arbeidstaker.
Arbeidsgiver trakk emo-kortet, og bruker det til å frata mannen jobb og inntekt. Nå må de punge ut, og takk for det. Som plaster på såret vant de på ett punkt: Retten gav ikke verneombudet medhold i at det var han hadde vært utsatt for utilbørlig opptreden etter § 4-3 i loven. Jeg er enig med rettens flertall i det. IKEA har opptrådd som klovner og kløner. Men det å være ubehjelpelig er ikke ensbetydende med å opptre «utilbørlig» etter loven, der er terskelen heldigvis høy.
Ikea fremstår med dette som et emokrati, et eget rike der følelser styrer framfor faktum. Der toppledelsen utgjør et slags post-faktuelt samfunn som tror at verneombud kan stemmes ut hvis ledelsen og HR ikke synes han er snill nok mot dem. Der det å henvise til lov og forskrift i HMS-arbeidet anses som et overgrep overfor de stakkars HR-damene. Takk og pris for at denne dommen setter skapet på plass. Og vel og merke: Av et dommerpanel der samtlige er kvinner. Det er fortsatt håp.
PS: I vår spådde jeg at IKEA håpet på en dom der de fikk medhold i at en oppsigelse var saklig, selv om de ikke ville få medhold i at avskjed var saklig. Dette spørsmålet er blitt uaktuelt, fordi mannen har valgt å si opp.