Taxi: Drosjer versus Uber

Ikke ta vanlig taxi, sa sønnen min på facetime-linjen fra USA. Vi skulle besøke ham for eksamensfeiring i Boston og han var bekymret for om hans gamle foreldre ville klare turen fra flyplassen til universitetet. «Last ned Uber-appen» formante han, «Uber er mye tryggere enn vanlig taxi her».

Og nå får jeg høre det også her hjemme: Etter en hyggelig kveld hos gode venner skaffet de en Bolt-bil hjem midt på natten, «det er tryggest» sa de. Appene gir altså tryggere sjåfører enn vanlig taxi. Hvordan havnet vi her?

                  Jeg underviser på en høyskole, der samtlige studenter i en klasseundersøkelse oppgav at de brukte Bolt og Uber framfor vanlig taxi. De oppgav prisen som årsaken.

            Jeg er dypt skeptisk til både Uber og Bolt, fordi de ikke gir tilstrekkelig inntektssikring for de som kjører bilene. Så lenge algoritmen som styrer pengestrømmene er hemmelige er dette en virksomhet som over tid vil gi enorme inntekter til eierne Uber og Bolt, mens de som eier bilene og gjør jobben får stadig mindre.

 Sjåførene vil skrus nedover i inntekt fordi app-eieren har full kontroll over teknologien, som styrer forholdet mellom pris og sjåførbetaling uten innsyn og uten forhandlingsrett for sjåførene. Men selv om jeg misliker appene, må jeg innrømme at de har løst noen problemer den tradisjonelle drosjenæringen ikke ser ut til å ville ta i.

Alle storbyer i verden har et overskudd av unge menn som mangler jobb. Også Oslo, på grunn av innvandring fra fattige land. Det er dette overskuddet av arbeidskraft, kombinert med en ny teknologi som sentraliserer betalingen og desentraliserer bilholdet som snur opp ned på drosjemarkedet.

Problemet med Uber og Bolt gir passasjerene noe tradisjonelle taxi-tilbydere ikke gir oss: Trygghet. Når sjåførene får karakter av passasjeren etter turen, og absolutt alle turer kan spores, får passasjeren trygghet på to måter: For det første er det usannsynlig at en sjåfør med god rating oppfører seg dårlig.  For det andre er det sporbart hvis han gjør det.

I slutten av november i år ble en taxisjåfør dømt for voldtekt og bortføring. Handlingene var svært grove. I dommen fra Oslo Tingrett står det at «dette er utspekulerte handlinger der tiltalte har utnyttet at han som taxisjåfør har fått tilgang på fulle kvinner.».

Det er tidenes paradoks at Uber og Bolt har bedre systemer for å utestenge uskikkede sjåfører enn den tradisjonelle drosjenæringen! En Ubersjåfør må identifisere seg før han kjører, via mobilkameraet. Alle turene er sporbare. Altså ville det vært atskillig lettere for en voldtatt kvinne å identifisere ham etter ugjerningen, enn med vanlig taxi der hun, i beruset tilstand, hverken husket taxiselskap, regnummer eller drosjenummer. 

            Så hvorfor i all verden har ikke drosjesentralene innført en liknende teknologi? Det burde være enkelt, selve teknologien er neppe barrieren.

 Jeg har hatt to ganske rystende taxi-opplevelser på Gardermoen. Det ene var en så aggressiv og åpenbart kriminell sjåfør at jeg forlangte å bli satt av. Han hadde hylt og skreket i telefonen under turen, med uttrykk som «morrapuler» og «jævla svin», rettet mot mannen han snakket med i telefonen. Det andre var en som var dårlig i norsk og som ikke fant fram til et kjent konferansehotell. Jeg kom altså for sent til foredraget jeg skulle holde. Sjåføren forlangte høyere betaling enn det sto på taxameteret etter den lange turen på villstrå. Han ville ha ekstra betaling fordi turen hadde tatt så lang tid! Jeg betalte det han ville ha bare for å få kommet meg ut av bilen og opp på scenen der 80 mennesker satt og ventet.

            Det tankevekkende er at jeg klaget ikke på noen av disse sjåførene. Den første turen, han som skrek i telefonen, var et så rystende i øyeblikket at jeg hverken tenkte på å ta regnummer eller registrere hvilken sentral han kjørte for. I turen med han som kjørte seg bort og ville ha erstatning for tida, var så stressende fordi jeg skulle rekke et foredrag, at jeg heller  ikke da ante hva slags bil jeg hadde kjørt. Hvilket får meg til å sitere enda en setning fra dommen i Oslo Tingrett i november: «Når man setter seg inn i en tilfeldig ledig taxi vil det også ofte være vanskelig å finne ut hvem som har kjørt»

            Dårlige sjåfører får bare holde på, fordi vi passasjerer ikke orker å klage på dem. Hva skal vitsen være? En kollega fikk frastjålet en bærbar pc av sjåføren, og klaget til sentralen. Klageprosessen var lang som et vondt år og til slutt møtte han sjåføren i konfliktrådet. Der troppet sjåføren opp med en muskelmann som bodyguard. Budskapet var klart: Den pc-en får du aldri igjen og prøver du deg en gang til blir det farlig for deg. Hvem gidder å klage når prosessen er så tung, og det ender med total ydmykelse av deg som klager?

            Det er noe med organiseringen av drosjenæringen som gjør at Uber og Bolt tar innersvingen på dem. Prisspørsmålet hadde latt seg løse ved regulering. Men spørsmålet om servicekvalitet og trygghet lar seg ikke løse innenfor dagens taximarked.

            Joda, jeg hører dere, dere sier at jeg bare skal velge riktig taxisentral! «Bruk bare Oslo Taxi» sier venner, «de er skikkelige». Men når jeg står i taxikø på Gardermoen får jeg jo ikke velge taxisentral og når jeg praier på gata i Oslo har jeg så dårlig tid at jeg tar den første og beste. På Gardermoen møter jeg en mystisk maskin som lar meg velge bil. Tro meg eller ei, jeg skal velge bilmodell! Jeg gir da virkelig fullstendig blanke i om jeg sitter i baksetet på en Volkswagen eller en Tesla! Det eneste jeg ønsker meg er en trygg tur, en sjåfør som opptrer som et normalt, høflig menneske, som kjører behagelig og fremfor alt finner fram.

            De to skrekkturene fra Gardermoen gjør at jeg nå alltid kjører egen bil når jeg skal holde foredrag på Gardermoen. For alle de skikkelige og dyktige sjåførene, som er i flertall, er det bittert at ett eller to råtne egg i kurven ødelegger for alle andre. Men slik er det jo: Dersom du en gang opplever en nestenulykke i med SAS, så glemmer du plutselig alle de SAS-turene som gikk aldeles smertefritt. Du tenker bare «aldri mer, heretter tar jeg toget».

            Uber og Bolt dumper prisene, til stor skade for hele drosjenæringen og også for arbeidsmarkedet i stort. Men drosjenæringen må også ta seg sammen, og utvikle apper som ikke bare gir forhåndspris, men også lar oss passasjerer «rate» hver eneste tur. Da kan jeg som kunde unngå de med dårlig «rating» og det blir synlig for alle kundene hvilke sjåfører man bør unngå.

            Er dette mulig å få til dette innenfor dagens organisering av drosjer? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at hvis det ikke skjer, så vil Uber og Bolt om noen år dominere Oslo-markedet fullstendig.