Egenmeldinger - økning i korttidsfravær
I dag, 28. november kom nye sykefraværstall fra Statistisk Sentralbyrå. Det egenmeldte sykefraværet økte kraftig, med hele 6,6 prosent.
Hvor mange av egenmeldingene er skulk? Det vet vi faktisk ikke. Det forskes lite på egenmeldinger, i forhold til langtidsfravær. Når partene i IA-forhandlingene vil ha «mer kunnskap», er det nesten komisk, det finnes så mye forskning om legemeldt fravær at du kan fyre i ovnen gjennom en hel vinter bare med forskningsrapporter. Men derimot vet vi lite om både årsak og virkning av egenmeldingene.
Manglende kunnskap skyldes kanskje at politikerne er mer opptatt av statsfinansene enn av effektive bedrifter. Langtidsfraværet blir jo for en stor del betalt av NAV, mens egenmeldt fravær dekkes av arbeidsgiver. Er det noe som irriterer skinnet av norske sjefer, så er det egenmeldinger som skyldes latskap eller hytteturer! Både fordi slike egenmeldinger kan gi krise på jobben, men også fordi sjefene føler at de ikke kan gjøre noe med det. Men det kan de!
Sjefen kan når som helst ta fra deg retten til egenmelding, hvis du har hatt fire egenmeldte fravær i siste år eller hvis han bare har en mistanke om at du misbruker ordningen. En eneste heisatur på byen der du sender syke-sms dagen etter kan gjøre at du mister retten til å skrive egenmelding når du får influensa neste gang. Dette framgår i lov om folketrygd § 8-27.
Det eneste kravet til sjefen er at han må meddele skriftlig at han vil frata deg retten til egenmelding. Du har også rett til å uttale deg først. Retten til egenmelding kan fratas arbeidstaker i seks måneder om gangen, da skal saken vurderes på ny. Jeg har aldri sett noen statistikk eller forskning på hvor vanlig det er at sjefen gjør dette. Mitt inntrykk er at alle sjefer klager over misbruk av egenmelding, men at ingen gjør noe med det, noe de altså kan.
Egenmelding skiller seg fra langtidsfravær ved at egenmeldingen lager trøbbel på jobben, der og da. Sykdom i kassa skaper lange køer og kolleger som må droppe matpausa for å få kundene unna. Så dersom sjefen fratar noen retten til egenmelding, så kan det hende kollegene faktisk bifaller en slik hardhendt personalbehandling.
Tar du deg en tredagers, eller kjenner andre som gjør det, uten å være syke? Når jeg spør studentene som svarer digitalt (slik at jeg får om lag hundre svar samtidig) så kjenner alle noen som misbruker egenmeldinger, men ingen har gjort det selv! En av de svært få forskningsrapportene som finnes på temaet konkluderte med at det var svært lite misbruk av ordningen, men denne rapporten er fra 2011, og siden det har en ny generasjon kommet på banen. Generasjon «kjenne-etter-hva-jeg-føler-generasjonen», også kjent som «har-noen-krenket-meg-i-dag-generasjonen» eller «generasjon snøfnugg».
Under hashtagen «mental health day» kan du lese på sosiale medier om hvordan ungdom oppmuntrer hverandre til å ta en sykedag for å ta vare på sin mentale helse. Dette virker forebyggende, ifølge de unge som poster filmer av hvordan de tar vare på seg selv. Merk ordbruken: «forebyggende» og «ta vare på seg selv», en retorikk som underbygger at det er direkte sunt å bli hjemme fra jobben.
Det er det jo, fridager er helsebot. Men hvem skal betale prisen? Jo, kollegene, som jo må jobbe dobbelt så mye fordi akkurat deres kollega bevilger seg selv en fridag. Din «mental health day» blir altså andres «mental illness-day».
En bekjent som leder en stor arbeidsplass med flere hundre ansatte som jobbet turnus, laget statistikk over fraværet. Egenmeldingene toppet seg ved siste arbeidsdag før en friperiode og første arbeidstak etter. Noen bevilget seg altså en pakkedag for å dra på hytta og så en pakke-opp-dag når de kom hjem.
For menn utgjør egenmeldingene nesten 20 prosent av sykefraværet, mens det for kvinner var 14 prosent. At menn har større egenmeldingsfravær, i prosent, er ikke fordi menn skulker mer enn kvinner. Nei, det er fordi prosenten regnes av samlet sykefravær, og kvinner har mye mer legemeldt fravær enn menn. Ergo blir prosentandelen egenmeldt for kvinner mindre enn for menn.
Korttidsfraværet er størst blant de unge, i motsetning til legemeldt fravær som jo øker med alder, ifølge denne artikkelen fra 2015. De siste tallene fra SSB viser altså at bruken av egenmeldinger øker. Men hvem er det som står for økningen og hvorfor? Det vet vi ikke. Nye ungdomskull med beviselig dårligere psykisk helse enn kullene før dem har entret arbeidslivet. Det er det på tide med mer kunnskap om korttidsfraværet.