IA-avtalen,Peggy raser og tariffavtalene lager krøll

 Forhandlingene om ny IA-avtale strandet nylig. Men hvorfor ble det sååå mye bråk? Fordi den norske sykelønnsordningen er en av politikkens tektoniske plater (Aftenposten kom først med metaforen).

LOs leder Peggy Hessen Følsvik eksploderte og spyttet rikelig med lava i NRK Politisk kvarter 10.12.2024. Hun freste, med trykk på hver stavelse: «Den som bare prøver seg på å gå forbi LO, de skal få merke hva LO mener. Høyre kan bare pakke sammen, (...), det går ikke an å gå forbi oss og jeg skal love deg at det skal merkes framover».

Bakgrunnen for raseriet var at Peggy ment NHO hadde gått bak LOs rygg og forsøkt å få til en enighet med Unio, YS og Akademikerne. NHO forsøkte seg på et kupp, mener LO-ledelsen. De tre organisasjonene som angivelig var forsøkt kuppet mente i likhet med Høyre at LO framstilte saken feil og at det var LO som var vrange og ikke ville forhandle.

For LO var det helt uaktuelt å gi etter på standpunktet om at en ny IA-avtale skulle være tuftet på full lønn under sykdom. Derfor ville de frede ordningen i fire år, så en ny regjeringen ikke ville rekke å endre reglene.

Et eventuelt sykelønnskutt vil nemlig ramme LO-medlemmene hardest: De som har de fysisk tunge jobbene og som tjener dårligst.

Tariffstrukturen gjør nemlig at det vil oppstå en dyp urettferdighet dersom sykelønna reduseres. De lavtlønte i privat sektor vil få kutt i sykelønn, mens de fleste av oss høytlønte, vi som pleier influensaen i en myk sofa på hjemmekontor, beholder full lønn. Renholderen og truck-føreren blir trukket i lønn, saksbehandleren og direktøren gjør det ikke. Årsaken er tariff-teknisk, de høytlønte har jevnt over avtaler om full lønn under sykdom.

IA-avtalen kom i stand for 21 år siden som et siste forsøk på å unngå en endring i sykelønnsordningen. Skiftende regjeringer var alle enig i at sykefraværet var alt for høyt, og det såkalte Sandman-utvalget foreslo redusert sykelønn for ansatte kombinert med økt andel for arbeidsgiverne I stedet fikk vi IA-avtalen, nettopp for å kunne bevare full lønn under sykdom.

LO er ikke bare størst av arbeidstakerorganisasjonen, de har også en annen type medlemsmasse enn de andre tre store. LO har flest lavtlønte, og relativt sett færre høytlønte kontorister.

Dersom sykelønna blir redusert ved lovendring er det altså LO-medlemmer i bygg, hotell, restaurant og renhold som betaler prisen, mens offentlig ansatte i Unio og høyt utdannede funksjonærer i Akademikerne fortsatt vil få full sykelønn.

Full lønn kom inn i tariffavtalene til de høytlønte nettopp fordi disse gruppene tjente mer enn seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden, kalt 6G. NAV betaler maksimalt 6G og for å få full lønn under sykdom fikk de høytlønte dette inn i tariffavtalene, slik at arbeidsgiver tok mellomlegget. Knekkpunktet 6G er i år 744 000 kroner. Dette tariff-tekniske faktum gjør det nesten umulig å redusere sykelønna, uten at det fremstår svært urettferdig.

Høyre har gang på gang framholdt at det å kutte sykelønna på en måte som bare rammer lavtlønte, er uaktuelt. Fremskrittspartiet har vinglet mer, men de vil begå hararki hvis de reduserer sykelønna kun for de lavtlønte i privat sektor. Det er jo kjernevelgerne deres. Bare Venstre er i stand til å gå inn for noe så umusikalsk som en regelendring som så direkte øker ulikhetene i samfunnet.

Det går mot valgkamp. Det norske folk er ikke særlig positiv til å endre sykelønna i det hele tatt. I en undersøkelse Norstat gjorde for Klassekampen svarte 66 prosent at de var ganske eller helt enige i at arbeidstakere skal ha full lønn under sykdom, mens bare 13 prosent var helt uenige. Høyre vil nok gjøre sitt ytterste for å forsikre velgerne om at sykelønna skal bestå. Selv om Frp har gitt uklare signaler om dette tidligere, vil de neppe rugge på den båten.

Men dersom jeg tar feil, hva da? Dersom det virkelig skulle skje at Erna og Sylvi gir et politisk kjøttbein til Venstre og endrer sykelønna, hva da? Jo, da får Erna/Sylvi-regjeringen et hovedoppgjør fra helvete i fanget våren 2026.  En lovendring som straffer renholdere og servitører, men ikke finansfolk og byråkrater, vil gjøre at LO tar mann og mus ut i streik for å få inn full lønn i samtlige tariffavtaler.

Da blir Peggys raseriutbrudd i uka som gikk bare en liten fjert, målt mot brølet fra et samlet LO. Det vil ikke hverken Erna eller Sylvi ha særlig lyst på. Mitt stalltips er derfor at sykelønnsordningen vil bestå, nøyaktig slik den er, i mange år framover.

Personlig mener jeg faktisk at sykelønna bør reduseres, og jeg har skrevet om det jevnlig de siste tjue åra. Jeg tror at alt som ikke har egenandel fører til overforbruk og vi har nok utredninger som viser at særlig langtidsfraværet er unødvendig høyt. Dette standpunktet er ikke spesielt originalt, de fleste forskere på feltet mener det samme, som f.eks Astrid Wang i Dagens Næringsliv 15.12.24.

Men min entusiasme for å kutte sykelønna kjølnet da jeg forsto at det bare vil ramme dem som trenger sykelønnsordningen mest. Renholderen må stå hostende i snøføyka og vente på bussen for å slippe lønnskutt, mens seniorrådgiveren er hjemme og drikker solbærtoddy på full lønn. Slike ulikheter tåler vi ikke, som samfunn.

 Burde ikke mitt eget forbund, Forskerforbundet, gå foran og foreslått sykelønnskutt kun for høytlønte hjemme-kontorister? Da kunne vi tatt en for laget. Hvordan en slik ordning skulle lages rent teknisk har jeg ikke peiling på. Skatte- og trygderettseksperter, sett i gang og finn en løsning på sykelønnsfloka som er sosialt rettferdig!

Og skulle du sett, akkurat da jeg funderte som mest på dette, kom min tildigere kollega Kurt Weltzien meg til unnsetning på Facebook. Han er mangeårig NHO-advokat, nå førsteamanuensis på BI. Det startet med en tråd hos Nicolay Skarning som foreslo en lovendring, ti prosent kutt i sykelønn til alle, og altså i lovs form, slik at det slo ihjel tariffavtalenes bestemmelser om full lønn. Weltzien kommenterte at dette ville stride mot en ILO-konvensjon, som sier at lovgiver ikke kan knuse tariffavtaler sånn uten videre. Men løsningen er å la dette virke først ved tariffavtalens utløpstid, skrev Weltzien. Jeg går jo ut fra at det krever en forståelse hos tariffpartene, så de ikke går til arbeidskamp for å få igjen det tapte, eller? Her er det bare å konkludere med Weltziens faste slagord på Facebook: #AldriEnKjedeligDagMedKollektivArbeidsrett!

PS: Du som arbeidstaker merker neppe noen forskjell på å være sykemeldt før og etter 1. januar, når IA-avtalen går ut. Regjeringen har da også rykket ut og forklart at arbeidslivet med og uten IA-avtale er nøyaktig det samme. Det er derfor tektonikk-metaforen er så treffende, på overflaten skjer det ingenting, men glidningen har potensiale for et skikkelig jordskjelv.