Rettssak: Er Wolt-budene arbeidstakere?

Bestiller du noen gang restaurantmat på døra? Da er sjansen stor for at du enten har brukt Foodora eller Wolt. Men visste du at nettopp disse to selskapene skaper rettsutvikling, ikke bare i Norge, men faktisk internasjonalt?

Denne uka (3.-7. februar 2025) gikk rettssaken mellom tre sykkelbud og selskapet Wolt i Oslo tingrett. De tre budene er organisert i Fellesforbundet. Og nettopp Fellesforbundet gikk i 2019 til streik mot den andre store restaurant-mat-leverandøren i Oslo, Foodora. De streiket for å få en egen tariffavtale, og det fikk de. Det sies at det er den første tariffavtalen i verden for såkalte app-arbeidere, altså de som styres av en app, også kalt gig-arbeidere eller plattform-arbeidere.

      Det heftigste spørsmålet innen arbeidsrett er nemlig hvorvidt man er ansatt eller næringsdrivende. Er budene i Wolt næringsdrivende eller ansatt? Nå er selve rettssaken ferdig, men det tar mange uker før dommeren får skrevet ferdig dommen, så den venter vi på nå. Den kan ankes til lagmannsretten, og det blir den trolig, for her står det mye på spill, for begge parter!

      Dersom dommen sier at de tre Wolt-budene er arbeidstakere, blir konsekvensen at også andre Wolt-bud blir arbeidstakere, ikke bare de tre som gikk til sak. Da kommer budene inn under arbeidsmiljøloven, med høyere kostnader og helt andre reguleringer om arbeidstid enn det som gjelder i dag. Da kan også budene kreve tariffavtale. Dersom dommen sier at de er næringsdrivende derimot, fortsetter driften som i dag . Da kan budene ikke kreve tariffavtale fordi de er selvstendige oppdragstakere (næringsdrivende).

      Wolts største konkurrent er Foodora. Der var (og er) en stor del av budene ansatt som arbeidstakere. Dermed kunne de gå til streik og kreve tariffavtale i 2019. I dag lar Foodora budene velge om de vil være arbeidstakere og gå på tariffavtalen, eller om de vil være oppdragstakere og ha fri arbeidstid, men intet vern etter loven. Det er altså ulike vilkår for de to formene for tilknytning, i samme selskap.

Utviklingen i sykkelbud-/hjemleveringsbransjen viser gråsonen mellom det å være arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Tjenestene og arbeidet som utføres er så å si identisk i de to selskapene Wolt og Foodora. Virksomheter som tilbyr like type tjenester konkurrerer altså på ulike vilkår. Gjett om ledelsen i Foodora følger rettssaken i Wolt med argusøyne!

Mens arbeidsmiljølovens vernebestemmelser gjelder for ansatte arbeidstakere, kan oppdragstakere jobbe uten begrensninger når det gjelder arbeidstid og med færre hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Det kan på kort sikt gi mye penger til hardtarbeidende bud, men de mister sikkerhetsnettet som gjelder oppsigelse og sykdom, for å nevne noe.

      Så hva avgjør da om man er arbeidstaker eller oppdragstaker? Absolutt ikke hva som står i kontrakten, hvis du tror det. Nei, det er realiteten som teller. Og hvordan måler man realiteten? Oj, oj, oj, her kommer en lang liste fra Høyesterett! Den lista kom de med de såkalte «avlasterdommene» (som gjaldt samme spørsmål, for avlastere til utviklingshemmedes familier). Her er lista:

•    Selger personen sin personlige arbeidskraft, eller resultatet av arbeidet?

•    Må han gjøre jobben selv, eller kan han sette andre folk til å gjøre jobben?

•    Har han plikt til å underordne seg en arbeidsgivers ledelse og kontroll av arbeidet, eller kan han gjøre ting på sin egen måte?

•    Stiller arbeidsgiver med eget utstyr og lokaler, eller er det oppdragstakeren som stiller med utstyret?

•    Er det arbeidsgiver/kunde som taper penger dersom arbeidet tar lengre tid / går dårligere enn forventet, eller er det personen selv som må bære tapet?

•    Arbeider personen for bare én oppdragstaker, eller for mange?

Høyesterett presiserte at listen ikke var uttømmende. Og det har dommeren merket seg i en helt annen sak om samme tema, nemlig rettssakene mellom sangeren Ingeborg Dalheim og Det Norske Solistkor. Solistkoret mente Dalheim var oppdragstaker, og dermed kunne kastes ut av koret uten videre. Dalheim mente selv hun var å anse som arbeidstaker, og derfor burde hatt fullt oppsigelsesvern. Denne saken er så interessant at jeg har skrevet om den to ganger allerede. I den første saken, her, forteller jeg om hva saken handler om. I min andre sak om Dalheim, som du finner her, skriver jeg at loven bør endres. Idretten har nemlig egne regler om dette. Logisk nok, dersom skiløperne på landslaget hadde hatt vanlige rettigheter som arbeidstakere, kunne de krevet å være på landslaget til de var 72 år! Kunsten bør ha egne regler mener jeg, slik idretten har det.

Dommeren i Dalheim-saken kastet nærmest lista fra Høyesterett over bord, og kom med helt andre argumenter for hvorfor hun var å anse som oppdragstaker, altså næringsdrivende. Hun kunne si ja eller nei til oppdrag i koret, skriver dommeren. En arbeidstaker kan jo ikke si ja eller nei til å jobbe som det passer, hun må stille på jobb. Ergo var hun oppdragstaker.

      Men et sykkelbud er noe ganske annet enn en solist i et sangkor. Budene i Wolt kan også bestemme selv når de vil jobbe. Spørsmålet er om det er et gyldig argument. Det er ikke alle jurister som er enig i Dalheim-dommen og den blir kanskje anket til Høyesterett. Der er de godt kjent med slike problemstillinger. Den største arbeidsrettssaken etter krigen, Aleris/Stendi, handlet om nøyaktig det samme. Var «konsulentene» i vernede boliger arbeidstakere eller oppdragstakere, altså næringsdrivende? En lang vei i rettsvesenet endte med dom på at de var arbeidstakere, og de fikk etterbetalt en hel bråte med penger (feriepenger etc.).

      Dersom du synes dette er like spennende som jeg synes, så følg nyhetsbrevet mitt eller les boka Løsarbeidersamfunnet, som jeg skrev sammen med Line Eldring, siste utgave i 2022. For dette spørsmålet blir bare mer og mer viktig, med ny teknologi der arbeidet kan fordeles på nye måter. Om noen uker kommer Wolt-dommen fra tingretten, jeg gleder meg!