“Næringstopp” tatt for snikfilming

Flere nyhetsmedier har skrevet om “næringstoppen” som er tatt for å snikfilme kvinner han bodde sammen med på Arendalsuka. Han skal ha montert et skjult kamera på badet i huset han delte med en politiker, to kvinnelige kolleger og en journalist. Det var NRK som først skrev om saken, og det tok flere dager før de store mediene identifiserte ham (NRK og Dagens Næringsliv har i skrivende stund enda ikke gjort det).

Det var nettavisen iNyheter (og før det bloggen Uten filter) som var alene om å offentliggjøre mannens navn og stilling. Lørdag formiddag 31.08.24 fulgte TV2 og Nettavisen etter.

Mannen ledet Maritimt forum og heter John Anders Lindtveit Røse, og er 37 år gammel. Han er en del av nettverket Knut Arild Hareide og han er gift med Ida Lindtveit Røse, som er på tale som ny leder av Kristielig folkeparti. Helge Lurås i iNyheter argumenterte godt for hvorfor det var uheldig å holde navnet hans hemmelig og trolig var det nettopp Helge Lurås valg om identifisering som fikk tannpastaen ut av tuben.

John Anders Lindtveit Røse er nå siktet for seksuelt krenkende atferd, han er sykmeldt og hans advokat uttaler at han er svært lei seg og under behandling. Siste nytt er at han også har sagt opp jobben. Jeg har diskutert saken med journalister som altså de første dagene ikke ville publisere navnet hans, og de argumenterte for å dysse ned saken fordi det er synd på kona og barna.

Denne mannen har et nettverk de færreste andre har. Via både egen posisjon og konas nettverk, hun har også en fremskutt rolle, kan du regne med at han raskt kan lene seg på både advokater, PR-rådgivere og leger med rett til å sykemelde. Hvilken lege sier nei til en knust mann med et mektig nettverk som ber om en sykemelding? Legen sykemelder i vei og tilbyr sogar “behandling”, hva nå det betyr i dette tilfelle. En sykmelding vil gi ham inntekt også ut over oppsigelsestid, om det nå er slik at han forlater organisasjonen.

Det mannen har gjort ble gjort i jobbsammenheng, for Arendalsuka er er en del av jobben for organisasjonen han arbeider i. Det er vanlig at man deler på en AirBnB-bolig under Arenddalsuka, fordi hotellene er stapp fulle. Her bor altså folk sammen av begge kjønn, og må dele bad og toalett.

Mannen hadde montert det hemmelige kameratet inn i en høytaler, og det ble oppdaget av en journalist som delte boligen med ham og de to yngre kvinnene. .Det mannen har gjort er et så grovt tillitsbrudd at det er avskjedsgrunn, altså sparken på dagen uten lønn i oppsigelsestid. Det er ingen tvil om at dette ville vært saklig for arbeidsgiver å gjøre, og det ville skjedd så og si alle med en helt vanlig jobb.

Mannen i gata, la oss tenke oss en lagerarbeider, ville blitt suspendert i en ukes tid mens etterforskning pågikk. Når fakta var klarlagt i saken ville han blitt sendt på hodet ut av bedriften. Deretter ville det bære rett til NAV, men NAV ville ikke utbetalt dagpenger før etter åtte uker, fordi han selv var skyld i at han mistet jobben.

Dersom han var om seg nok til å kontakte fastlegen, ville fastlegen kanskje og bare “kanskje”, gitt ham en sykmelding. Men de fleste leger ville nok sagt at dette ikke handlet om sykdom, men om ren og skjær kriminalitet,, noe som ikke bør belønnes med full lønn som “syk”.

Når man gjør noe så inn i helvete pinlig eller kriminelt, eller som i denne saken begge deler, er det enorm forskjell på hvem man er og hvilket nettverk man har. Mitt inntrykk er at pressefolk flest synes synd på denne mannen, dels fordi han er en del av det samme nettverket som dem selv, og kanskje også fordi de synes de kjenner til kona hans. Beskytterinstinktet våkner hos garvede pressefolk. Dermed gir de lettere etter når advokaten hans argumenterer for anonymisering.

Men det går an å snu på flisa: Mannen har nå trolig de aller beste rådgivere rundt seg. Hvilken vanlig lagerarbeider kunne hostet opp noe sånt? Jeg vedder en kasse vin på at arbeidsgiver ikke gir “næringstoppen” avskjed med umiddelbar stopp i lønn. Neida, han vil trolig få en pen pakke med seg på veien, eller de vil rett og slett omplassere ham til et bøttekott, men med full lønn slik at familiens økonomi ikke blir skadelidende.

Som hodejeger møtte jeg disse skandalene med jevne mellomrom. Folk oppe i de høyere luftlag får alltid penere behandling enn vanlige folk. Det er ikke fordi de regnes som “finere” enn folk flest, tror jeg. Nei, det er fordi beslutningstakerne kjenner dem personlig og da våkner medfølelsen.

En adm.dir eller styreleder blir personlig berørt når en de kjenner godt har gjort noe kriminelt. De har også kjennskap til familien hans, de har gjerne truffet ektefellen og liker vedkommende. Katastrofen i privatlivet er så nær og åpenbar. Mens den samme katastrofen er langt vekk dersom det handler om en vanlig ansatt langt nede i systemet, en de kanskje aldri har møtt eller bare vagt husker.

Lagerarbeideren som snikfilmer kvinner på toalettet er ikke en personlig bekjent av HR-direktøren som skal avgjøre hans skjebne. Lagerarbeideren får altså sparken på dagen uten nåde. Hans økonomi blir garantert mer skadelidende enn næringstoppens økonomi. Og lagerarbeiderens ekteskap går like mye til helvete som næringstoppens ekteskap trolig gjør etter en slik hendelse og påfølgende politietterforskning.

Dersom lagerarbeideren går til fagforeningen sin for å beholde jobben er det lite hjelp å hente også der. Fagforeninger gir vanligvis bare hjelp når folk “har en sak”, altså at det er en mulighet for å vinne i retten. Vår fiktive lagermedarbeider kunne aldri vunnet saken, og ville bare fått en kald skulder fra fagforeningen.

Og hvorfor skriver jeg dette? Ikke fordi jeg synes næringstoppen skal få svi. Men fordi jeg synes alle andre vanlige mennesker som begår lovbrudd skal behandles med den samme respekt som det denne mannen opplever nå. Alle fortjener en god advokat i møte med presse og i forhandlinger arbeidsgiver om hva som skal skje med arbeidsforholdet. Men det er bare “næringstopper” som får en god advokat som jobber på heltid for dem, etter at de altså har snikfilmet kolleger på badet.

Nå innvender du vel, som leser, at lagerarbeideren aldri ville opplevd pågang fra pressen. Det er riktig. Men dersom han hadde bodd utenom den stinne Oslo-gryta ville absolutt alle i nærmiljøet visst om saken etter kort tid. Omdømmetapet ville vært grusomt også for lagerarbeideren.