Kunstig intelligens: Revolusjon for advokattjenester?

Kommer forretningsmodellen i advokathusene til å smuldre opp? Å basere seg på slavedrift, der unge fullmektiger jobber seg halvt ihjel mens partnerne blir rike, er ikke bærekraftig. Særlig ikke når kunstig intelligens er på full fart inn i markedet for juridiske tjenester. To store reportasjer, hhv i Finansavisen og Dagens Næringsliv, illustrerer situasjonen.

Fra 1. januar 2025 trer en ny lov i kraft som skal gjøre det enklere å utvikle og tilby juridiske tjenester. Denne loven åpner for at andre enn advokater kan eie advokatfirmaer, noe som kan føre til en økning i antall legal tech selskaper, og enklere finansiering for de som allerede er i dette markedet. Finansavisen hadde en større reportasje om disse selskapene 9.10.2024.

HR-folk kjenner allerede til LaWai, tjenesten som er utviklet av arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen (mannen bak podcasten Juridisk ABC).

Lexolve er en annen plattform som automatiserer juridiske råd og dokumenter. I fjor omsatte Lexolve for 4,9 millioner kroner, men de hadde et underskudd på 5,5 millioner. Jeg har testet både LaWai og Lexolve, og er imponert over begge. LaWai er et fantastisk verktøy for oss som har bruk for arbeidsrett i hverdagen, mens Lexolve er en hendig verktøykasse for hele bredden av de vanligste juridiske behovene for små og mellomstore bedrifter.

Helpify og Justify er andre selskaper som retter seg mot privatmarkedet. Det er et stort udekket behov for rettshjelp, også blant privatpersoner. Justify tilbyr blant annet fremtidsfullmakter og testamenter, og hadde en omsetning på 8,1 millioner kroner i fjor, men med et underskudd på 12,7 millioner. Dette viser at teknologiutvikling er kostbart.

Selv har jeg utviklet en helt egen variant av AI innen HR-feltet, ved å bygge en AI-assistent inn i den store boka mi “Bedre ledelse”. Det er et digitalt streamingprodukt der du kan spørre forfatterne om det du lurer på underveis i lesingen. Produktet heter Readin og er utviklet av selskapet Docstream.

Markedet er overmodent for kunstig intelligens i advokatmarkedet. For fullmektigene, altså de unge og nyutdannede, blir nærmest brukt som slaver i de største og mest prestisjetunge advokathusene.

En reportasje i Dagens Næringsliv den 25. oktober 2024, med tittelen “Advokatfabrikkene”, beskrev de ekstreme arbeidsforholdene for fullmektiger i de største advokatfirmaene. Fullmektigene jobber ekstremt lange dager, noen ganger gjennom natten, og noen kollapser på jobb på grunn av overarbeid. Kulturen handler om å jobbe mest mulig i håp om å bli partner en gang i fremtiden, med lønn over ti millioner i året fordi nye, unge partnere slaver for deg, slik du en gang slavet for de gamle.

Et eksempel på lange dager i reportasjen er 26 år gamle Oda Indset, som i 2022 jobbet 12,5 timer en lørdag, 14 timer påfølgende søndag, og 16 timer påfølgende mandag. I løpet av en uke i februar jobbet hun 81 timer, og hun jobbet 73 timer uken etter. Noen uker senere jobbet hun 85,5 timer. Oda Indset vil selv ikke kommentere saken til avisa. Så hvordan vet Dagens Næringsliv dette? Jo fordi advokathusene sender timelister til kunden for å få betalt, og kunden har åpenbart sendt listene til avisa.

Det morsomme er at akkurat den saken Oda jobbet med, det var en varslingsak etter arbeidsmiljøloven. Og partneren hun jobbet for het Jan Fougner, Norges kanskje mest kjente og anerkjente arbeidsrettsadvokat . Han beklager det hele til avisa, noe annet hadde jo vært dumt av ham.

Advokatene selv er unntatt fra overtidsreglene (“særlig uavhengig stilling”), men fullmektigene skal følge lov eller tariffavtale. Men hvem kontrollerer at det blir gjort? Ingen. Arbeidstilsynet har ikke kontrollert de fem største (og antatt verste) selskapene i bransjen på mer enn ti år, ifølge Dagens Næringsliv. Disse fem store er BAHR, Thommessen, Wikborg Rein, Wiersholm og Schjødt. Jo, vent litt! Noen av dem fikk faktisk tilsyn! Men de som ble kontrollert av Arbeidstilsynet var renholdspersonale i advokathusene,. De unge slavene som satt på fint kontor og pløyde gjennom dokumenter på 12. timen … og sjuende dagen … de spurte ikke Arbeidstilsynet etter.

Joda, advokathusene vil bestå, og de gode, mellomstore selskapene der faglig interesse trumfer grådighet, de fortjener et langt liv. Men konkurransen som nå kommer fra legal tech-selskapene, er mer enn velkommen.

Jeg har tidligere skrevet om advokatbransjen her, da om timeprisene til selskapet Schjødt, det største selskapet i Norge. Les mer her.