Høyre vil ha flere midlertidig ansatte og innleide

Denne saken ble også publisert i Nettavisen 16.11.2024

Erna Solberg vil gjøre det lettere å ansette folk midlertidig hvis hun blir statsminister. Hvorfor? Jo, for å «senke terskelen inn i arbeidslivet» for de som ikke har jobb. Høyre pakker budskapet sitt inn i omsorg.

Jeg er så lei av Ernas krokodilletårer for disse i «utenforskapet». Hvis hun sier «hull i CV-en» en gang, renner jeg hodet i veggen. Hvorfor kan hun ikke bare si det hun mener? Nemlig at hun vil ha flere midlertidig ansatte fordi hun mener det er bra for bedriftene. NHOs Ole Erik Amlid var sammen med henne i utspillet om midlertidig ansettelse og endring i innleieregler 14. november.

Hvor kommer all denne rørende omtanken fra? Jo, fra PR-rådgiverne. De vet at den egentlige årsaken til at Høyre og NHO ønsker flere midlertidige, er at det gavner bedriftene. Det burde jo være helt greit å si? Men også der tar Erna feil. Bedriftene vil være mer tjent med å lære seg å å bruke dagens lov på riktig måte, enn å skaffe seg en krykke i form av en ny paragraf.

Den paragrafen vi snakker om ble innført av Erna i hennes forrige regjeringsperiode og ble bare kalt «f-en» av HR-folk og advokater. Arbeidsmiljølovens §14-9(2)f ble så fjernet av Hadia Tajik da hun ble arbeidsminister i Støres regjering (nå er siste ledd i paragrafen altså e og ikke f).

Dagens lov gir adgang til å gi prøvetid på opp til seks måneder hvis du ansetter noen fast. Dersom sjefen følger opp folk riktig i prøvetid er det ikke noe problem å si opp en som ikke fungerer. Men dette er noen bedriftslederne for late eller for konfliktsky til å gjøre. I stedet vil de ha flere på midlertidig kontrakt, slik at de bare kan feige ut å la være å fornye kontrakten. Uten å fortelle dem hvorfor de ikke dugde! Det er denne latmanns-varianten Erna liker så godt.

Det ligger en kostnad i å lære opp folk, men den kostnaden gir tifold tilbake i form av kompetansebygging hos den nyansatte. En slik kompetansebygging gavner ikke bare bedriften, men også oss som samfunn.

Min påstand er følgende: Det er bedre for en ung voksen å bli oppsagt i prøvetid enn å ikke få fornyet en midlertidig kontrakt. Alle oppsigelser i norsk arbeidsliv må nemlig begrunnes på en skikkelig måte. Hvis begrunnelsen mangler risikerer sjefen rettssak.

Det er begrunnelsen de unge lærer noe av, like mye som konsekvensen, altså å miste jobben. I neste midlertidige ansettelse vet de hva som skal til for å få fast jobb.

Hele Norges konkurranseevne hviler på at vi har flinke folk i alle jobber. Noen går fra midlertidig kontrakt til midlertidig kontrakt, uten noen gang å få fast jobb. Og uten å vite eller forstå hvorfor de ikke var bra nok. Hvis Ernas omsorg for «utenforskapet» var ekte ville hun fortalt bedriftslederne at de må lære opp folk i prøvetid, og så ta belastningen med å si opp de som ikke tar til seg opplæringen.

Ifølge dagens regler er det bare lov å ansette folk midlertidig hvis du har midlertidige behov, eller trenger en vikar (pluss noen mer spesielle situasjoner som du finner i §14-9(2) i arbeidsmiljøloven). Den lovbestemmelsen er utmerket, etter min oppfatning. Den sikrer bedriftene mulighet til å ansette midlertidig når de trenger det, og hindrer dem i å ansette midlertidig bare fordi det er lettvint.

Dagens lovtekst, etter at Hadia fjernet f-en er altså bra. Men dagens lov misbrukes over en lav sko, fordi mange bedrifter påstår at vanlig drift er et «midlertidig behov». Dersom Erna får på plass en ny paragraf, altså en reprise av «f-en», vil en slik ulovlig praksis bli helt lovlig.

Hva ville du selv ønsket for ditt voksne barn, på vei ut i arbeidslivet? At han gikk fra midlertidig kontrakt til midlertidig kontrakt, uten å skjønne hvorfor ingen ville ha ham fast, eller at han fikk seg en kilevink (oppsigelse) som han faktisk kunne lære noe av?

En advokat-venninne av meg opplevde at sønnen ble sagt opp i prøvetid i sin første ordentlige jobb, som ansatt i en dagligvarebutikk. Oppsigelsen, altså brevet, inneholdt en liste med for-sent-komminger (ofte på flere timer) og forklaring av hvordan guttens forsentkomming gjorde at kollegene ikke fikk tatt pauser.

Ettersom venninnen min var advokat så hun at sjefen hadde gjort en rekke formelle feil i oppsigelsen, som kunne gitt sønnen grunnlag for å erklære oppsigelsen ugyldig. Men klok som hun var fortalte hun ikke sønnen dette og han måtte godta oppsigelsen. I guttens neste jobb kom han aldri for sent og senere gikk det bare oppover med ham i yrkeslivet.

«It takes a village to raise a child» heter det. Det trengs en hel landsby for å oppdra gode borgere. Flinke sjefer som gjør jobben sin med oppfølging av ansatte og kolleger som bruker tid på nyansatte gjør mer for Norges konkurranseevne enn noen andre. Hvorfor i all verden ønsker Høyre å svekke kompetansebyggingen i arbeidslivet?

Høyre og NHO-sjefen ønsker også å endre innleiereglene. Dette mener jeg er fornuftig, dagens regler fungerer dårlig for de små og mellomstore bedriftene som har reelle midlertidige behov. I tillegg har reglene skapt utilsiktet kaos i IT-bransjen, av alle ting.

Men bakgrunnen for at vi kan løse opp på innleie er en viktig lovendring som kom i 2019: Bemanningsselskapene må ansette «vikarene» sine fast. Det var sterkt mot Høyres vilje den gangen. Erna strittet mot alt hun kunne, også den gang pakket inn i omsorg for dem med «hull i CV-en».

Etter at opposisjonen i samlet flokk sørget for at bemanningselskapene må ansette folkene sine fast, må også bemanningsselskapene begrunne en oppsigelse. Det var en «gamechanger» for innleie. Da Støre-regjeringen varslet innstramminger for bransjen var det som å denge bikkja etter at den var blitt lydig, som jeg skrev den gangen.

Nei til å innføre «f-en» i arbeidsmiljøloven igjen. Ja til å løse opp på innleie. Dessverre er det nok ingen partier som er enig i den komboen. Så gudene vet hva jeg skal stemme neste høst (jeg er medlem av Senterpartiet men river meg i håret over finansminister Trygve hver eneste dag, så snart er jeg nok partiløs igjen).