Hva skjer med IA-avtalen?
Denne høsten skal åtte organisasjoner forhandle om revisjon av IA-avtalen, du vet den avtalen som handler om “inkluderende arbeidsliv”. Vi nordmenn har verdens høyeste sykefravær, og verdens beste sykelønnsordning. I tillegg har vi altså den omfattende IA-avtalen, som har til hensikt å redusere sykefraværet. Men sykefraværet stiger over hele fjøla, ifølge NAV-statistikkene.
Det er særlig lette, psykiske lidelser som øker. NAVs siste tall (fra mai) viser at 30% av sykefraværet blant unge i alderen 25-29 år skyldes psykiske lidelser, med en økning på 10% i første kvartal 2024. Fraværet for den enkelte øker også i tidslengde. Det har vært en 44% økning i psykisk uhelse som årsak til sykefravær de siste fem årene, og særlig blant de yngste, ifølge et intervju med NAV-sjefen i Nettavisen.
Kvinner har dobbelt så stort sykefravær på grunn av psykiske lidelser som menn. Sykdom som følge av svangerskap har også økt.
Bransjen helse- og sosialtjenester det høyeste sykefraværet med 8,9% i 2023. Forsvarets militære yrker har det laveste sykefraværet med 2,7% i 2023. Også her er det kraftige kjønnsforskjeller, kvinner i militære yrker har dobbelt så stort sykefravær som menn.
IA-avtalen skal altså bidra med å få ned sykefraværet. De fleste forskerne mener det ville monnet mer å redusere sykelønna, til f.eks 80 prosent av lønna i stedet for dagens 100 prosent. Men dette er politisk umulig å få til. Så da er IA-avtalen kommet som en slags motsvar, som noe som skal få ned fraværet. Men virker den?
Artikkelen “Et arbeidsliv uten IA-avtale – hva da?” publisert i nettavisen Altinget klarte ikke svare på det, men gir likevel noen gode innspill om fremtiden for IA-avtalen i Norge.
Artikkelen bygger på en rapport fra forskningsinstittutet NORCE som samler kunnskap fra 101 forskningsartikler og rapporter. Rapporten gir ikke et statistisk basert svar på om IA-avtalen har bidratt til å redusere sykefraværet eller frafallet fra arbeidslivet. Men den trekker fram andre interessante forhold rundt IA-avtalens virkning på arbeidsmiljøet.
I rapporten hevdes det at bransjeprogrammene er det som funker best i IA-avtalen. Bransjeprogrammene ble opprettet for bransjer med særlig høyt sykefravær. Studier viser stor variasjon i risikofaktorer mellom bransjer. For eksempel vil sykefravær og frafall blant barnehagepersonell og helsearbeidere skyldes andre ting enn sykefravær og frafall i bygg- og anleggsbransjen.
Så kanskje IA-avtalen er nyttig ved at den gir økt fokus på HMS i de mest utsatte bransjene? Vi får kanskje også endringer i selve sykelønnsordningen neste år, men uten at arbeidstakerne får mindre sykelønn. Slike mulige endringer vil selvfølgelig også gå inn i forhandlingene om IA-avtale i høst.
PS om AI-generert tekst: For å lage denne artikkelen klippet jeg ut det jeg likte best fra to artikler og kastet dem inn i Bing (AI-funksjon) og ba Bing om oppsummering i tre avsnitt, samt å være mest mulig presis og faktabasert. De to artiklene jeg har brukt er artikkelen NAV-sjefen slår alarm om sykdomstrend i Nettavisen og artikkelen Et arbeidsliv uten IA-avtale, hva da? fra nettavisen Altinget. I tillegg har jeg småpusset på teksten, slettet en del og lagt inn egne tillegg. Så går det raskere med AI enn å skrive artikkel på gamlemåten? Jeg er usikker, men synes det er greit å eksperimentere litt.