Forsvarets langtidsplan: Mer penger løser ikke problemet
Aldri mer 9. april? Her om dagen testet jeg noen 20-åringer på hva 9. april var for noe. De hadde ikke peiling, og foreslo alt fra Eidsvold til Grand Prix, unntatt en, som forsiktig foreslo: «Var det da jødene okkuperte Norge»?
Der er vi altså nå. En generasjon ungdommer som antar de villeste ting om forrige krig. Samtidig rykker risikoen for en ny okkupasjon nærmere, eller mer sannsynlig, risikoen for sabotasje, terror og hybrid krigføring.
5. april la regjeringen fram Forsvarets langtidsplan. Det ble greit dekket av Dagsrevyen, 68-generasjonens prefererte nyhetsorgan. Jeg ventet spent på Debatten første tirsdag etter, 9. april, for å få de kritiske innspillene og diskusjonen. Jeg tok det for gitt at det ville handle om forsvaret! Men neida, temaet var «Asker, Norges nye skatteparadis?».
526 millioner kroner i færre årlig skatteinngang i en av landets 357 kommuner var viktigere enn den største nyheten fra forsaret på flere tiår. Dette var altså første mulige sendetid etter at regjeringen hadde foreslått en drøy dobling av årlige bevilgninger til Forsvaret: Fra 71 milliarder i 2022 til 166 milliarder kroner (i 2024-kroner) i 2036. NRK.no har dekket greit hva denne satsingen innebærer, men jeg trodde temaet var stort nok til NRKs største debattarena?
Vent, det kommer nok, sa NRK-journalister jeg møtte på byen. Nå, to måneder etter at Forsvarets langtidsplan ble fremlagt, forstår jeg at dette aldri blir debattert i Norges viktigste TV-program: Debatten. Og hvorfor er dette viktig? Fordi det er symptomatisk for pressens manglende interesse for forsvaret.
Kanskje pressefolk tenker at dette er en kjedelig sak, siden alle ser ut til å være enige i storsatsingen? Det er feil. Tunge forsvarseksperter advarer mot troen på at penger løser alt. Den voldsomme økningen i personell kan umulig resultere i solid kompetanse, når turnoveren i kritiske stillinger, allerede i dag, er så høy i Forsvaret. Kompetansen på innkjøp av komplekse store IT-leveranser er syltynn. Bare spør Berit Svendsen, som ledet utvalget om Forsvaret i en ny tekologisk tidsalder. Eller spør Eldbjørg Løwer, som i Aftenposten nylig etterspurte et uavhengig forsvarstilsyn. Eller professor på Forsvarets Høgskole, Paal Sigurd Hilde, som forklarer hvordan Forsvaret sløser med skattepenger.
Hovedspørsmålet er: Hvordan skal et forsvar som har blitt eksperter på nedbygging de siste tre tiårene, plutselig kunne håndtere vill vekst på en fornuftig måte?
Forsvarrsjefen er optimist, tenk det. Han erklærer (som Eisenhower) at ingen pessimistisk general har vunnet noe slag. Han overser at god beredskap er pessimisme i system: Å forberede seg for det verste, og å trene på det verste. For øvrig yngler flosklene i hans innlegg i Forsvarets forum, som at «Vi må fortsette å styrke samarbeid, inkludering og samvirke i hele forsvarssektoren for å sikre en helhetlig utvikling av Forsvaret». Hva betyr «samarbeid, inkludering og samvirke» helt konkret?
Den voldsommme økningen i forsvarsbudsjettene kan bli penger ut av vinduet. Mantraet er blitt «Større kull på Krigsskolen. Hva var spørsmålet?» Og så klapper alle hverandre fornøyd på hodet, forsvarstopper og politikere fordi de var så tøffe til å øke budsjettene.
Forsvaret må få et eksternt tilsyn, slik Eldbjørg Løwer forslår, og Forsvaret må bli målt på operativ stridsevne, ikke på antall ansatte, antall helikoptre og fregatter og antall flotte nye IT-prosjekter (som ikke virker fordi ingen klarer å drifte dem, og fordi innkjøperne uansett ikke forsto hva de kjøpte).
Den eneste i pressen som raskt vinklet hardt og riktig var Trygve Hegnar. Og jeg kan bare stemme i: IT-selskapene, maritim sektor og byggebransjen kan le hele veien til banken når forsvarets innkjøpere skal svi av 600 milliarder i en fei.
For all del, jeg unner byggebransjen alt godt. Men jeg lurer på hvem som skal måle vår operative stridsevne, i stedet for å måle antall brigader. Kombiner de eldres søvngjenger-aktige aksept av nye milliarder med ungdommens kunnskapsmangel om vår nære historie: Som meg bør du miste nattesøvnen. Når da selveste NRK er så lite interessert i forsvar, da er det bare å resignere og å bunkre opp et lite lager med nødvendige medisiner og ti kanner vann. Skattene skal betales samtidig som vi fyller kjelleren med bønner, dieselaggregat og hermetikk.
Dagen etter at Berlin-muren ble åpnet, 9. november 1989, hadde Dagbladet forsiden «La barna banne», et utsagn fra en da kjent barnepsykolog. Det er blitt bildet på en presse som prioriterer feil. Prøver du å bestige den samme pallen av presse-fadeser, Fredrik? To år etter Putins angrep på Ukraina dobler Norge forsvarsbudsjettene. Og du lager en frisk debatt om at Asker kommune har vedtatt å utrede den kommunale delen av formuesskatten. Gratulerer!