Ferieloven blir trolig endret
Visste du at ferien har en helt egen, liten lov? Den norske ferieloven er Norges mest irriterende lov. Den er komplett ulogisk, vanskelig å forstå og bryter dessuten med EU-reglene.
Nå har arbeidsminister Tonje Brenna sendt saken ut på høring, og det er jomen meg på tide. Det er, som så ofte i arbeidsretten, EU-reglene som gjør at Norge må endre loven.
Alle ansatte har rett til sommerferie. Men hva hvis du har rett på ferie, men ikke var i jobb i fjor? Da får du jo ikke feriepenger, for feriepenger opptjenes av lønna året i forveien. Da har du altså rett til ferie, men ikke råd til å ta den ut.
Nettopp dette spørsmålet, at mange bare har rett på ferie men ikke feriepenger, er i strid med EU-regelverket. Problemet er godt kjent i mange år.
Innenfor EU har alle i et ansettelsesforhold rett til minst fire uker betalt ferie i året. Det har ikke vi. I Norge får du bare feriepenger hvis du jobbet året før Det rammer særlig studenter som nettopp er ferdig med studiene, men også de som har hatt ulønnet foreldrepermisjon og de som har vært næringsdrivende tidligere. Arbeidsinnvandrere med kort botid i Norge vil gjerne ha rett til ferie og plikt til å ta den ut, men ikke rett til feriepenger.
Begrepet «betalt ferie» er egentlig feil i forhold til norsk lovgivning, fordi vi ikke får lønn i ferie, men en godtgjørelse (feriepenger) som ble tjent opp året i forveien. Det at retten til ferie og retten til feriepenger er helt to ulike logiske løp, er veldig sært, og det er bare danskene som fant på det samme i sin tid. De endret sin lov i 2020 for å tilpasse seg EU-reglene.
De av oss som jobbet hele året i forveien får utbetalt en god slump penger, som regel samlet i juni, samtidig som vi ikke får vanlig lønn i juni. Det trekkes ikke skatt av feriepengene, hvilket egentlig bare handler om likviditet, for feriepenger tas med i den totale skatteberegningen.
Denne bittelille loven, kalt Ferieloven, er kjempekomplisert! For det første må man altså forstå at retten til ubetalt fri (ferie) og retten til feriepenger er to helt forskjellige logiske løp i loven. For det andre må man vite at mange har bedre avtaler enn i loven. Loven gir deg fire uker og en dag fri, de fleste har fem uker. For det tredje må du lære deg lovens begrep «virkedager», som inkluderer lørdager, noe som også gir mange misforståelser.
Og så er det selvfølgelig et hav av små ekstrabestemmelser om særregler (f.eks for folk over 60) og regler om når ferien skal legges og hvem som bestemmer det når, arbeidsgiver eller arbeidstaker.
For ikke å snakke om regler om overføring av ferie og ferie ved sykdom, ferie i oppsigelsestid og feriebestemmelser i sluttpakker, noe som har blitt avklart i rettspraksi. Så er et også mange ulike satser for feriepenger, avhengig av lov, tariffavtale, individuelle avtaler og alder. Litt å holde styr på altså, for både arbeidsgiver og arbeidstaker!
Ferie er ikke bare en rett, det er også en plikt. Dersom du ber sjefen pent om å få jobbe hele året, uten ferie, fordi du er frisk og rask og vil bruke feriepengene på å betale ned kredittkortgjeld, vel, da må sjefen din si nei. Du er tvunget til å ta ut ferie, for lovgiver har bestemt at ferie er sunt for deg.
Derfor må altså arbeidsgiver sette av penger gjennom hele året, og rentefordelen er arbeidsgivers, ikke din. Det gir jo også arbeidsgiver en likviditetsfordel, selv om pengene egentlig ment for deg, ikke ham.
Notatet som nå er sendt ut til høring tar for seg de rent økonomiske sidene av en mulig endring, ikke de juridiske. Men danskene fikk det altså til, så ved en lovendring vil nok norsk lovgiver lese seg grundig opp på danskenes erfaringer.
Problemet, at norsk lov strider mot EU-reglene, har vært kjent lenge. Hele tiden har regjeringen svart fremholdt at dagens lov fungerer godt. Og det gjør den jo, i den forstand at tvister om feriefritid sjelden havner i retten. Strid om feriepenger derimot, ender i rettssaker i ny og ne, men da som oftest som del av større sakskompleks. Så med en viss rett kan man hevde at loven fungerer.
Men ønsker vi lover som er så vanskelig å forstå? Jeg synes kompleksiteten i loven i seg selv er en grunn til endring. At retten til feriefritid og retten til feriepenger er to helt forskjellige ting som må forstås og beregnes separat, gjør det norske systemet helt umulig å forstå for begynnere.
Hvem vil tjene og hvem vil tape på en endring av loven? Nykommerne i arbeidslivet, som studenter og arbeidsinnvandrere, vil opplagt vinne på en endring. Arbeidstakere flest får trolig en enklere lov, men de kan risikere å tape rent økonomisk. Feriepengene, der minstesatsen er 10,2 prosent av fjorårets lønn, men der de fleste har 12 prosent, utgjør nemlig mer penger enn ren lønn for tiden du tar ferie. Noen, som jeg, har 14,5 prosent i feriepenger fordi jeg er over 60 og jobber i en bedrift med tariffavtale.
Ferieloven er komplisert, men gunstig for de fleste av oss. Her blir det både mye å utrede og å forhandle om før en lovendring er på plass!
Trenger du et kurs i dette? Da anbefaler jeg min egen bok Bedre ledelse med et eget kapittel om ferie. Eller, hvis du vil ha det gratis, den utmerkede podcasten Juridisk ABC, episoden om ferie. Den er på halvannen time, bare for å komme gjennom de viktigste reglene!