Thor Gjermund Eriksen gikk: Dystert for Bane Nor

Thor Gjermund Eriksen gikk fra toppjobben i Bane Nor med et smell torsdag 27. februar. Han forklarte avgangen med utidig detaljstyring fra Samferdselsdepartementet. Statsråd Jon-Ivar Nygård kommenterte saken på Dagsnytt atten. Nygård forsto neppe hvordan han bekreftet at Eriksen hadde helt rett i kritikken.

Både styret og organisasjonen i Bane Nor ville gjerne beholdt Thor Gjermund Eriksen. Han hadde et godt forhold til fagforeningene, til tross for feil CV for stillingen. Eriksen kunne alt om media og ingenting om jernbane da han startet i jobben senhøsten 2023. I dag kan han også alt om dysfunksjonelle koblinger mellom politikk, byråkrati og operativt lederskap.

Norsk jernbane er en hengemyr, der høye, men akk så verdensfjerne ambisjoner om punktlighet gjentas på powerpointer mens driftsproblemene øker på bakkeplan.

Eriksen hadde trolig oppriktig lyst på en så vanskelig jobb. Han scorer høyt på generelle lederegenskaper, og har 11 års erfaring i å håndtere kombinasjonen departement og styrer i statseide selskaper. Så hvorfor skar det seg med Samferdselsdepartementet, når det aldri skar seg mellom Eriksen og kulturdepartementet?

 «Vi har et direktorat, vi har et Samferdselsdepartement som ønsker å styre ganske detaljert (...)”, sa Eriksen til VG torsdag. “De ønsker å ha det sånn, og da tenker jeg det er greit for meg å søke nye utfordringer». Han får full støtte for begrunnelsen og gode ord fra den ledende fagforeningen, Jernbaneforbundet.Eriksen er en mann med temperament. Han ble fly forbanna av å måtte bruke tiden på feil ting. Statsråd Jon-Ivar Nygård viste at han skjønner null og niks av organisasjonsdrift da han sa følgende til Dagsnytt atten torsdag: «I lys av situasjonen i jernbanesektoren er det ikke unaturlig at Samferdselsdepartementet følger opp administrerende direktør tett».

Nygård forklarte videre at «ingen vil synes det er unaturlig» at de mange uheldige hendelsene i jernbanen tilsier at statsråden og departementet må ha mange møter med lederen.

Men her tar Nygård feil. De fleste med greie på organisasjon og ledelse synes dette virker veldig unaturlig. Når man gir noen et mandat, må man også gi dem tillit, rom og tid til å gjøre jobben. Alternativet, hvis man ikke har tillit, er å fjerne dem.

Nygård var godt fornøyd med Eriksen. Likevel lot han sine byråkrater holde mannen i det danskene kaller «kort snor», altså som liten hund. Thor Gjermund Eriksen passer ikke som puddel.

I en organisasjon med ansvar for stadig kritiske hendelser bør topplederen i organisasjonen bruke tid på folka sine. Det er jo de nedover i organisasjonen som skal løse krisene og hindre at nye kriser oppstår. Eriksen fikk ikke tid til å støtte folkene i egen organisasjon. I stedet måtte han stadig løpe til departementet for å stå skolerett for detaljorienterte byråkrater.

Eldre lesere husker kanskje dette som en reprise? For 36 år siden, i 1989, ble lederguruen Kjeld Rimberg satt på som NSB-sjef. Det varte nøyaktig 13 måneder, før han trakk seg med et smell. Han meddelte offentligheten at han var lei av detaljstyringen fra departementet. Samme departement altså, samme problem. Hva er det med Samferdselsdepartementet?

Det er to avdelinger i Samferdselsdepartementet som har ansvar for Bane Nor. Den ene avdelingen steller med eierskapsspørsmål og den andre med drift av blant annet bane. Mellom departementet og Bane Nor er det et styre, som blir utnevnt av eierskapsavdelingen. I tillegg har Jernbanedirektoratet ansvar koordinering av de mange ulike enhetene i norsk jernbane.

En mildest talt utfordrende styringsstruktur. På toppen sitter statsråden, den vennlige Jon-Ivar Nygård fortid som ordfører i Fredrikstad. En annen snill og hyggelig mann i norsk jernbane er Cato Hellesjø, styreleder i Bane Nor.

Med veike menn i tunge poster er det andre som må ta støyten. Det var jo Hellesjø som styreleder som burde tatt konflikten med departementet, så Eriksen fikk arbeidsro. Den jobben er Hellesjø for svak til.

Eriksen overtok en ledergruppe i krise etter Follo-bråket. Flertallet i ledelsen i Bane Nor satt på midlertidige kontrakter. Eriksen rekrutterte en ny ledergruppe, folk som nå trolig føler seg litt sviktet. De forlot gode jobber fordi de ønsket å jobbe for en sterk leder med mandat til å endre jernbanen til det bedre. Slik ble det ikke.

Så hva gjør Eriksen nå? Norsk mediebransje er blitt for liten for ham. Mitt tips er Norsk Idrettsforbund når den jobben blir ledig, men det er lenge til. Konsernsjef-jobben i Amedia er også opptatt. Kanskje det store, internasjonale Egmont-systemet har noe å by på?

Det kommer sikkert et ras av tilbud om styreverv. Men Eriksen er en organisasjonsmann, og sjeldent god til å kombinere det operative og det strategiske. Han vil trolig synes styreverv er like kjedelig som det var å tråkke rundt i Samferdselsdepartementet for å logre for engstelige og nidkjære byråkrater.

Mitt forslag er at Eriksen gjør som Kjeld Rimberg: Tar seg godt betalt som lederrådgiver mens han venter på en organisasjon som er stor nok, og en styreleder som er god nok, til at hans neste lederjobb blir mer langvarig.

Styreleder i Bane Nor, den milde Cato Hellesjø skal ut å finne en ny leder for Bane Nor. Det blir ikke lett. Sannheten er at organisasjonen er underledet og overstyrt. Eriksen ønsket å lede, men ble bare styrt.

Den som bør ta hatten sin og gå med et enda større smell enn Thor Gjermund Eriksen er Cato Hellesjø. Det kommer ikke til å skje. Det ser ganske mørkt ut for norsk jernbane.