Sannheten om sykefraværet
Denne saken sto først i Nettavisen. i september 2024.
Sjefen for en stor kristelig organisasjon er yrkesdemonstrant på full lønn fra norske skattebetalere. Han var nemlig sykemeldt det meste av 2023 og så langt i hele 2024.
Fredrik Glad Gjernes har svart på mitt innlegg i Nettavisen her.
Det var Finansavisen som dro fram saken om Fredrik Glad-Gjernes som leder KFUK-KFUM i Norge. Avisa anslår at han som heltids sykmeldt har jobbet 35-40 timer i uka med å arrangere og delta i demonstrasjoner mot oljeutvinning og norsk utenrikspolitikk.
Selv er mannen opprørt over avisas interesse og babler i vei om at dette er riktig tidsbruk i forhold til hans diagnose. Diagnosen er jo som vanlig en sak mellom han og hans lege. Stakkars norske leger, som må sette diagnoser som bestemmer om folk får full lønn eller ikke.
Fredag 5. september 2024 kom nye sykefraværstall fra SSB, de høyeste på femten år. Samme uke skrev Trygve Hegnar om den mystiske politikersyken: Enhver politiker eller lobbyist som møter storm blir øyeblikkelig sykmeldt.
Disse høytlønte syke menneskene kaller seg syke, men sannheten er at de er økonomisk smarte. Atferden til Fredrik Glad-Gjernes er verdt en artikkel på nettstedet Dine Penger: «Slik dyrker du hobbyen din med full lønn».
Trolig mistrives Fredrik Glad-Gjernes på jobben som daglig leder i KFUK-KFUM. Hadde norsk sykelønn vært som den svenske, hadde han trolig sagt opp jobben og funnet et levebrød som lot seg kombinere med hobbyen som demonstrant.
De syke politikerne kunne på sin side tatt permisjon uten lønn når de trengte en timeout. Men med reglene for sykelønn i Norge ville en slik moralsk riktig atferd ha vært privatøkonomisk galskap.
Den norske sykelønnsordningen er dønn urettferdig overfor dem som går på andre stønadsordninger. Sosialhjelp-satsene er skammelig lave, og minstesatsen for uføretrygd er også svært lav.
Dagpengesatsen (for arbeidsledige) er noe høyere, rundt 62 prosent for de med lave og middels lønninger. Ikke rart at tømrere og eiendomsmeglere blir sykmeldt i nedgangstider, det er jo mer lønnsomt å bli syk enn å bli arbeidsledig.
Etter ett år på sykemelding med full lønn går man over til arbeidsavklaringspenger dersom man fortsatt er syk. Dette forkortes til AAP og utgjør om lag seksti prosent lønn. Det er derfor folk gjerne plutselig blir friske etter nøyaktig ett år på sykepenger. Det er ikke helserelatert, det er økonomisk motivert.
Yrkesdemonstranten Fredrik Glad-Gjernes har vært sykemeldt i flere år, med full lønn. Han er antakelig ekstra lur. Han har trolig vært en kort periode i full jobb innimellom, siden han nå kan være sykemeldt på andre året. Jeg kan reglene, og burde skrive boka «Ti triks fra Elin - Slik sikrer du deg full lønn uten å jobbe».
Sykefraværet er mye høyere blant kvinner enn blant menn, og fraværet øker mest blant unge kvinner. Samtidig blir deltidsansettelser snakket ned av politikerne.
Men de fleste med mye sykefravær burde jo nettopp jobbe deltid, fordi det passer livsstilen deres bedre. Men dersom de leser min fiktive bok «Ti triks fra Elin» vil de jo nettopp jobbe heltid, og likevel sikre seg livsstilen de ønsker gjennom mye sykefravær.
Forhandlingene om ny IA-avtale er godt i gang. Politikerne og organisasjonstoppene mener sykefraværet er for høyt. Men felles for alt dette snakket er at de snakker om sykdom, når de egentlig burde snakke økonomiske insentiver. Systemet er innrettet slik at folk klamrer seg til hundre-prosent-stillinger der de burde valgt noe annet.
Er det rettferdig at alle med ordinær ansettelse har en gullkantet økonomisk ordning i sykefraværsreglene, mens de som faller utenfor arbeidslivet går på lave satser? Er det rettferdig at kvinner på deltid som møter opp på alle vakter får mindre betalt enn heltidsansatte som er sykemeldt i ett kjør?
Det norske folk mener det er rettferdig. Et flertall mener at store livshendelser og psykososiale problemer på jobben er rettferdig grunn til sykemelding. Folk på min alder (eldre) mener også det er greit at man sykemelder seg når man er litt trøtt og sliten. Dette er undersøkt i rapporten Holdninger til sykefravær. Fun fact er at folk med høy utdannelse har størst aksept for sykefravær når årsaken er mistrivsel på jobben.
Ifølge lovverket er det bare sykdom som gir grunn til sykefravær. Det er altså en mismatch mellom det folk mener og det loven sier. Ergo sitter det norske folk og lyver til legene om hvor vondt de har i sjel og kropp, når de egentlig bare trenger en timeout.
Jeg unner alle som trenger det en timeout. Men dersom vi harmoniserte sosialhjelp, dagpenger, arbeidsavklaring- og sykefraværspenger, slik at alle ytelser gav samme uttelling, ville det bli slutt på alle løgnene. Og kanskje folk også ville følt seg friskere, når sykdom ikke lenger ble så kraftig belønnet i forhold til andre typer fravær?
Det finnes virkelig sykdom. Folk får alvorlige sykdommer rett som det er. Personlig mener jeg også at kvinner som kombinerer barnefødsler og småbarn med lønnsarbeid er en særlig utsatt gruppe vi må ta vare på.
Men den store forskjellen i sykefraværet mellom Norge og sammenliknbare land handler bare om penger, ikke om helse. Det første vi må gjøre er å å snakke sant. IA-forhandlingene kommer i et latterlig skjær, dersom vi ikke henger bjella på katten.
PS: «Å henge bjella på katten» betyr å si ting akkurat som det er.
PS2: Vil du lese historien om de norske sykefraværsreglene? Artikkelen til Torgny Hasås i frifagbevegelse.no (GRATIS lesning) anbefales!