Permittering i bygg - reglene bør endres

Denne teksten ble også publisert i Nettavisen i desember 2023.

Den siste rentehevingen fra Norges bank har satt skikkelig skrekk i byggenæringen. Knapt noen næring svinger slik, fra skrikende mangel på arbeidskraft til bråstopp, permittering og masseoppsigelser.

 Allerede i juni 2023, da ledigheten begynte å stige i bransjen, krevet Byggenæringens landsforening BNL og Fellesforbundet endring i permitteringsreglene, for å hjelpe bransjen. Arbeidsministeren Marte Mjøs Persen avviste forslaget.

 Permittering betyr at arbeidstaker blir midlertidig arbeidsledig og kan gå på dagpenger, men i en ordning der man fortsatt er ansatt, fordi arbeidsgiver forventer bedre tider. Under korona-nedstengningen ble hele Norge kjent med ordningen, som tradisjonelt er mest brukt i bygg og industri.

 Ved å gjøre tillatt permitteringsperiode lenger, kan altså folk gå på dagpenger lenger, uten å miste tilknytningen til bedriften.

 Det er perioden med lønnsplikt (for arbeidsgiver) som bestemmer hvor lenge man kan være permittert. Etter dagens regler får arbeidsgiver lønnsplikt igjen etter at arbeidstaker har vært permittert og gått på dagpenger i 26 uker. Etter det må arbeidsgiver bestemme seg: Enten tas arbeidstakeren inn i jobb igjen, eller så må han motta ordinær oppsigelse.

BNL og Fellesforbundet, altså NHO og LOs bygg-folk i allianse, ber om at lønnsplikten skal komme først etter 52 uker. Da vil folk kunne gå lenger permittert før de må sies opp. Og forhåpentligvis vil et helt år være nok for mange, til at bedriften igjen kan ta dem inn.

Det er klokt å forlenge permitteringsperioden dersom nedgangen i bransjen faktisk er midlertidig. Men lange permitteringsperioder skader arbeidsmarkedet dersom nedgangen er varig, for da vil det jo være bra at folk kommer seg over i andre og mer fremtidsrettede bransjer.

 For byggenæringen tyder alt på at nedgangen er midlertidig, ja, at det er nærmest stille før stormen. Det kan bli et voldsomt sug etter tømrere, elektrikere og andre fagfolk allerede om et års tid, når byggeaktiviteten trolig tar seg opp.

Sist vi hadde en tilsvarende bråstopp i bygg var finanskrisen, og før det tidlig 90-tall. Erfaringene derfra viser at midlertidig nedgang skader bransjen på sikt. Fagfolkene forsvinner for godt, og de har vi altså allerede for få av.

Det lange tidsperspektivet viser nemlig at byggenæringen vil ha en permanent mangel på fagfolk. Tømrere ble pekt ut som ett av fire yrker der kompetansemangelen vil bli mest kritisk, da det ekspertunge kompetansebehovs-utvalget la fram sin rapport i 2020 (NOU 2020:2). Å bomme på permitteringsregler i dag kan forsterke kompetansemangelen i fremtiden.

 Partiet Rødt har tatt opp igjen forslaget om endringer i permitteringsreglene på ny. I forslaget til Stortinget siterer de Dagsavisens leder 16.11.23:

 “Dersom vi hadde stått overfor en mer langvarig svekkelse av økonomien her til lands, ville det hatt liten nytte å lempe på regelverket for permitteringer. Men de fleste ekspertene er enige om at det er snakk om et kortvarig tilbakeslag.»

 Mimir Kristjansson sier til bransjebladet bygg.no: «Om to-tre år vil vi trenge alle disse på nytt. Vi skal bygge i framtiden også, og det vi er bekymret for er om vi da ender opp med å måtte ha en storstilt import og innleie», sier han.

 Gjennom året har bransjeforeningen Boligprodusentene dunket den ene dystre pressemeldingen etter den andre. Så langt i 2023 er det igangsatt bygging av 42 pst. færre boliger enn i samme periode i 2022. Salg av nye boliger falt 29 måneder på rad. Den siste rentehevingen til Norges Bank, som kom uventet på de fleste, hjalp ikke akkurat på stemningen.

Det svinger fort i byggenæringen, også i lovreguleringer. For knapt ni måneder siden, 1.4.23 kom det dramatiske forbudet mot innleie i bygg i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Det ble innført etter press fra Fellesforbundet (i LO). Allerede to måneder etter krevet altså Fellesforbundet, nå i samarbeid med Byggenæringens landsforbund (i NHO) at permitteringsreglene skulle endres slik at arbeidsgiverne skulle kunne beholde folk lenger, før de må gå til oppsigelse.

Mange som ble ansatt direkte hos entreprenør, fast eller midlertidig, som følge av innleieforbudet, risikerer nå permittering eller oppsigelse. Øst-europeerne reiser hjem, eller finner andre vestlige land som Sverige eller Tyskland mer attraktive.

Samtidig står næringen overfor voldsomme oppgaver på lengre sikt. Det grønne skiftet krever høyere kvalitet i nye bygg og ved rehabilitering. Digitalisering gjør plan, prosjektering og dokumentasjon bedre, men overgangen fra tegning til faktisk bygg krever fortsatt like mange fagfolk.

Mens kunstig intelligens kan gi et skred av tapte arbeidsplasser i andre næringer, skal det fortsatt støpes, heises og hamres på norske byggeplasser. Og under det hele ligger en forventet befolkningsvekst som følge av innvandring. Det gir behov for flere boliger og flere nærings- og offentlige bygg.

Den langsiktige trenden i bygg er altså mangel på faglært arbeidskraft, ikke overskudd. Og nettopp derfor er det viktig å håndtere midlertidig nedgang riktig. Faglært arbeidskraft må bli i næringen, ikke forsvinne ut av den. Permitteringsreglene bør endres.