Oddmund Hoel og kyssesaken
Samfunnet forfaller, menn er ikke menn lenger. Mens statsråder som Trond Giske og Einar Førde hadde feid over samtlige ekspedisjonssjefer i rask rekkefølge klarte Oddmund Hoel bare et lite kyss ute på byen. Ordene er ikke mine men tatt fra videoen til komiker og forfatter Ole Asbjørn Ness på Facebook.
Og hvorfor er videokommentaren til komiker Ness så morsom? Fordi han treffer spikeren på hodet. Han viser fram at mange av oss savner den macho- og drikkekultur som fantes «før i tiden». Det var jo gøy å drikke på fest og å kline med sjefen! Det var en herlig tid da både sjefer, sekretærer og statsråder kunne drikke seg kanon sammen. Men de tidene er over. Det som var greit på sommerfestene på tidlig 80-tall (Førde) og på tidlig 2000-tall (Giske) er ikke greit i 2024. Det handler om en tidsånd som favner mye mer enn #MeToo. Moderne sjefer må ha kontroll, også på fest, og det handler om mye mer enn #MeToo-bølgen.
Oddmund Hoels kyssing er ikke i nærheten av å være #Metoo-relevant. Ekspedisjonssjefen (med-kysseren) har i et langtidsperspektiv mer makt en ham. Hennes stillingsvern er råsterkt. Hun kan bli i stillingen til pensjonsalder, mens han kan kastes på dagen og ende som en maktpolitisk døgnflue. En ekspedisjonssjef er ingen spurv, men en person som kan styre politiske prosesser i ren «ja vel statsråd»-stil. Ethvert forsøk på å #metooifi-sere akkurat dette kysset er altså en bommert.
Hvorfor var det da feil for Hoel at han mistet kontrollen på den sommerfesten? Av tre grunner.
Som statsråd gir han pressen en skandale rett opp i henda. Det er den første og mest åpenbare grunnen til at kysset var en tabbe, men de to andre grunnene er mer interessante. De gjelder nemlig alle sjefer, i alle bedrifter.
Et kyss er åpenbar tiltrekning mellom to mennesker som ikke hører hjemme i jobbsammenheng. Hvis en av dem er sjef skaper det spekulasjoner og usikkerhet blant de andre. I denne saken: Vil denne dama lettere få tid med statsråden for å presentere og diskutere sine saker, enn de andre? Eller er hun tvert i mot «brent», fordi statsråden angrer som en hund og derfor prøver å unngå henne?
Klining på sommerfesten skaper rot i relasjonsregnskapet som eksisterer på enhver jobb. Gode ledere er seg dette bevisst. Og dette rent profesjonelle som ligger i lederrollen er bedre forstått i 2024 enn det var tidligere.
Den tredje grunnen til at kyssing på jobb-fest er feil for ledere er denne : Når du som leder mister kontrollen slik at du kliner med en ansatt, hva annet har du da mistet kontrollen på? Oddmund Hoel satt der neppe klink edru og tenkte nøye over saken, for så å sindig konkludere at han skulle reise seg, omfavne sin ekspedisjonssjef og begå et saftig tungekyss.
Nei, tvert i mot. Råklining med feil person er gjerne bare en av en rekke feil en kyssende sjef gjorde akkurat den kvelden. Fordi han drakk for mye. En råkline-sjef har gjerne allerede betrodd seg til feil folk, baktalt folk han aldri burde baktalt, røpet hemmeligheter om personalsaker og vist fram fordommer han ellers hadde hatt vett til å holde kjeft om. Her tror jeg Oddmund Hoel er unntaket som bekrefter regelen, kanskje bare fordi jeg tror så godt om mannen ut fra CV og generell fremtoning.
Men når sjefs-kyssing ikke er greit så handler det nettopp om at sjefen aldri bør miste kontrollen i jobbsammenheng. Også der jobbsammenhengen var utenfor arbeidstid.
Den flatfylla vi tillot oss på firmafestene på 80-tallet er blitt direkte gammeldags. Sjefer som oppmuntrer til fyll er som dinosaurer i en moderne verden. Alt i arbeidslivet er blitt mer strigla, og det må også lederne forholde seg til.
For alle dem som ikke drikker er den gamle, norske fyllekulturen ekskluderende. For alle dem som har, eller har hatt, et alkoholproblem er den også ekskluderende. Mangfold og integrering handler også om at jobbfestene må bli mer kjedelige. Den morsomme fylla der alle faller hverandre om halsen etter midnatt er erkenorsk. Det er kanskje ikke tilfeldig at det nettopp er Senterparti-politikere som har stått for de to kyssesakene med departementsansatte? Og at det nå er en kvinnelig Senterparti-politiker som flammer opp for å forsvare mannfolka? (PS: Jeg er medlem).
Jeg husker med glede de mange sykt morsomme fylleslagene i jobbsammenheng på 80- og 90-tallet. Men de skjedde altså i en annen tid. Som foredragsholder og forfatter om personalledelse i 2024 har jeg et tydelig råd til ledere: Drikk lite på sommerfesten. Vis ansvar ved å skape en kultur der man kan ha det hyggelig som edru. Det er alltid og uten unntak alkohol som er rot-årsaken til at folk begår dumheter på sommerfesten, som på julebordet. Mens desember er høysesong for julebord er januar høysesong for personalsaker etter det samme julebordet, noe jeg har skrevet om tidligere (med eksempler på dommer).
Mens vi nærmest har hatt overfokus på sex-hendelser i jobbsammenheng (som med #MeToo) har vi hoppet bukk over rot-årsaken til skandalene. Rotårsaken er alkohol. Som sjef bør du hverken fasilitere eller premiere overdreven drikking. Gå til kraftig innkjøp av morsomme alkoholfrie varianter og legg opp til rebusløp og boccia eller hva man nå kan drive med i edru tilstand og samtidig ha det litt gøy. Det glade 80-tallet med fri flyt av sprit og sjampagne er nemlig over.