Ønskereprise fra 2009: NAV - fusjonen fra helvete
Denne saken ble først publisert i E24 i oktober 2009. Fordi situasjonen dessverre er mye den samme publiserer jeg saken igjen i november 2023, lett redigert.
NAV er et ektefødt barn av politikernes egen inkompetanse. De tror at jo mer du vedtar, jo bedre er det. Selv om vedtakene ikke lar seg gjennomføre.
De satte i gang NAV-reformen, landets største og uten sammenlikning mest krevende fusjon. Trygdeetaten og sosialkontorene ble slått sammen: Det rettighetsbaserte trygdesystemet skulle integreres i det behovsorienterte sosialhjelpssystemet. Den tredje fusjonspartneren var Aetat, altså den statlige arbeidsformidlings-kontoret som også utbetalte dagpenger. To år etter fusjonen, i finanskrisen i 2008/2009, fikk den delen av NAV uventet mye å gjøre fordi arbeidsledigheten steg brått.
Parallellt med fusjonen slengte politikerne på nye regler om oppfølging av sykmeldte og et omfangsrikt program for sosialklienter. Som om de måtte være sikre på at NAV-kontorene skulle ha nok å gjøre.
Nå er de overrasket over at systemet kneler (dette skrev jeg altså fordi en masse pollitikere kjeftet på NAV i 2009, som om de selv ikke hadde noe ansvar for problemene)
I 2009 kom Riksrevisjonens knusende rapport om NAV. Etaten, som betaler ut 300 milliarder hvert år, var uten kontroll og styring. Politikerne uttrykte stor forbauselse og noen krevet Nav-direktørens avgang. Som om det ville hjelpe noe som helst.
NAV er en tredel av statsbudsjettet, og hadde levert et regnskap revisor ikke vil godkjenne. Riksrevisjonens rapport anbefales alle som liker grøssere.
På annenhver side i rapporten, ettersom feil og svakheter ramses opp, står det at dette har Riksrevisjonen tatt opp "gjennom flere år". Noen av manglene er arvet fra de enkelte enhetene i NAV før fusjonen i 2006.
Feilene kan summeres slik: Folk får for lite penger. Folk får for mye penger. Papirer blir borte. Folk må vente alt for lenge på beslutninger og på utbetalinger. Folk blir ikke fulgt opp slik Stortinget forutsatte. Etaten har i tillegg systematisk rapportert at ting går bedre enn de virkelig gjør, slik at beslutninger om selve etaten blir tatt på feil grunnlag.
Tenk deg en bank som stadig tar sparepengene til folk. Ikke fordi de bankansatte er tyver, men fordi IT-systemene funker dårlig og fordi saksbehandlerne gjør feil. Av og til blir sparepengene dine borte, men av og til får du for mye på konto, det er litt hipp som happ.
Og hva gjør bankens styre med alle disse feilene, som har vært kjent i åresvis? Jo, de vedtar at alle bankens ansatte nå skal få nye oppgaver, i tillegg til det gamle de ikke klarer. De blir pålagt å drive terapeutisk oppfølging av de kundene som ikke sparer regelmessig, og å kompetansekartlegge dem som overtrekker kontoen.
Omtrent slik fungerer NAV. Enten har ingen i NAV skikkelig greie på drift, eller så har de ikke blitt hørt oppover i systemet. Det ser ut til at Tor Saglies største feil er at han ikke kan drifte store systemer, og derfor ikke gjenkjenner en krise når han ser den.
Bjarne Håkon Hanssen erklærte i 2004 at sosialklientene nå skal "stå opp om morran". Han glemte å si at den kreftsyke lektoren ikke lenger skulle få penger på konto. Men Hanssen var jo heller ingen drifter, han var som politiker en "igangsetter" og lever nå et herlig liv som PR-konsulent. Det passer han til.
Veien til helvete er brolagt med gode hensikter. Og geskjeftige politikere med høye ambisjoner. Som ikke har filla peiling på drift.