Nedbemanning i TV2 - igjen
Denne saken er også publisert i Nettavisen.
Hva er det som skjer i TV2? Torsdag ble det kjent at mellom 40 og 50 må slutte i organisasjonen. «Blytung dag for mine mange, gode kolleger», skriver TV2s tidligere sportsjournalist Ernst A. Lersveen på Facebook, som fortsetter: «Det pussige er at den siste tiden jeg var der ble det ansatt nye folk annenhver uke».
Ja, TV2 har ansatt folk i stor stil de siste årene. Nå skal de altså reversere. Så hvordan kvitter man seg med overflødige folk? Tariffavtalen til TV2s ansatte slår fast at ansiennitet er en viktig retningslinje for nedbemanning. Ifølge arbeidsmiljøloven må man også ta sosiale hensyn (§ 15-7(2)). Det siste betyr for eksempel at bedriften lar være å si opp enslige forsørgere med flere barn.
Det er også lang rettspraksis på at også bedriftens behov for kompetanse kan tas med i avveiningen. Ulik kompentanse kan bety at de med lang ansiennitet må gå mens de med kortere ansiennitet får bli. En god nedbemanningsprosess er og bør være en drakamp mellom de tre ulike forholdene ansiennitet, sosiale forhold og den enkeltes kompetanse.
Men hva da når bedriften også trenger ny kompetanse, slik de fleste bedrifter kontinuerlig gjør? Å ansette folk rett etter en nedbemanning er ulovlig, dersom de som ble sagt opp kan gjøre de nye jobbene. Det kalles «fortrinnsrett», men den varer bare ett år etter siste arbeidsdag for de som måtte gå. Fortrinnsretten blir gjerne droppet hvis partene inngår sluttavtale, såkalt «pakke». Det får bedriften som gjenytelse av arbeidstaker (for «pakka»), at partene faktisk er helt ferdig med hverandre når sluttavtalen er underskrevet.
I 2016/2017 gjennomførte TV2 tidenes største medie-nedbemanning i Norge. NRK kjørte en ekstra nyhetssending, bare for å fortelle om hva som skjedde hos konkurrenten. Hele 177 årsverk skulle spares, men etter at alle steiner var snudd og flere runder med frivillige sluttpakker var lagt ut, endte de med i underkant av 50 som sluttet mot sin vilje. Ingen av sakene endte i rettssalen men noen ble avsluttet ved rettsmegling, som er siste stopp før tingretten.
Men kort tid etter, allerede i romjula 2017 annonserte kanalen etter om lag 30 nye medarbeidere. De skulle jobbe med IT-utvikling, trafikkanalyse, markedsføring og brukerdesign for TV2 Zumo. Kunne noen av de oppsagte gjort de jobbene? Tja. Det kan man jo krangle om i en rettsssal men ettersom alle sakene allerede var løst (ved sluttpakker) var det jo ikke noe å krangle om likevel.
TV2s nedbemanning, styrt av daværende organisasjonsdirektør Sarah Willand, står for meg (som er fagperson innen HR) som et imponerende godt stykke arbeid. Et best mulig resultat for bedriften med lavest mulig menneskelige omkostninger. Jeg var så imponert over Willand at jeg laget et intervju med henne som lligger på youtube, der hun sekunderes av arbeidsrettsadvokat Simen Lium, se filmen her.
Også denne gangen ser TV2 ut til å kjøre en svært profesjonell prosess, der også tillitsvalgte blir involvert helt etter boka. Torsdag 16. november fikk de ansatte den tunge beskjeden om at mange må gå. Samtidig ble det lagt ut sluttpakker alle kan søke på. Tidligere i høst ble det lagt ut sluttpakker til de over 60, såkalt gavepensjon som er en kombinasjon av pensjon og sluttpakke.
Det er nok ikke fordi TV2 ønsker å kvitte seg med eldre folk på grunn av alderen. Tilbudet om gavepensjon kommer fordi de eldre (i TV2) har rett til avtalefestet pensjon. En så god pensjonsordning, som jo bedriften har betalt inn for i alle år, gjør at de over 60 er lette å få ut. Det blir en vinn-vinn for både dem selv og for bedriften. Men Oddvar Stenstrøm, som blir intervjuet i Nettavisen, har helt rett i at det er synd for seerne når de eldre forsvinner. En redaksjon trenger folk med egenerfart hukommelse og bred kunnskap om alt fra norske EU-avstemninger til krigene i Midt-Østen opp gjennom årene.
Elin Sørsdahl er en av de over 60 som slutter. Hun gjør det jeg selv ville gjort, griper muligheten til å gjøre noe annet samtidig som hun gir plass til yngre folk. Jeg håper hun vil frilanse, slik f.eks Anders Magnus (fra NRK) og Ernst A. Lersveen (fra TV2) gjør i Nettavisen. Da blir det vinn-vinn for det norske folk også, dyktige journalister som fortsetter å gjøre oss klokere.
De eldre, som ofte har lengst ansiennitet ble ansatt fordi de hadde kompetansen bedriften trengte mest akkurat da de ble ansatt, for kanskje tjue år siden. En dyktig nyhetsjournalist, ansatt da det var lineær TV, er lite trent i å gjøre enmannsreportasjer med lyd og video som han får ut på nettet i en fei. Norges beste nyhetsanker kan altså være helt ubrukelig som kjapp videojournalist.
De som var indrefileeten i gårdsdagens forretningsmodell, kan være daukjøttet i fremtidens forretingsmodell. En bedrift må hele tiden rigge seg for fremtiden. Da TV2 nedbemannet sist, i 2016/2017, var den store endringen overgangen fra lineær TV til strømmetjenester. Hva som er endringen i årene fremover, når ungdommen leser nyheter på TikTok, aner de vel knapt nok selv.
Jeg forstår hjertesukket til Lersveen, men jeg forstår også behovet for omstrukturering. TV2 foretok en av Norges mest profesjonelle nedbemanninger i 2016/2017. De brukte nødvendig tid, de la ut frivillige pakker tilpasset ulike aldersgrupper og de fulgte alle reglene i boka. Men Norsk Journalistlag (journalistenes fagforening) skal også ha mye av æren: De har gjennom flere tiår forhandlet fram en god tariffavtale, de har tøffe forhandlere og de har gang på gang vist vilje til å saksøke. Den viljen tvinger jo arbeidsgiver til å ta seg sammen og gjøre sitt aller beste, også i en nedbemanning.
For det norske stillingsvernet er en juvel. Jeg elsker det norske stillingsvernet. Det gjør det fullt mulig for enhver bedrift å rigge om. Men det må gjøres på en langsom, grundig og gjennomtenkt måte, og ofte må bedriften kjøpe seg ut av enkeltsakene. Det er er rett og slett en god maktbalanse. Lykke til TV2!
I boka Bedre ledelse med øyeblikkelig lesetilgang på nett kan du Lese mer om nedbemanning, fra et leder- og tillitsvalgtperspektiv. Kjøp boka her eller titt på innholdet her.