NHO og LO: Mer om refs for strippklubb

Forrige ukes rareste nyhet var at NHO og LO refser sine advokater for å gå på strippeklubb i fritiden. Et 45 minutters besøk på et lovlig skjenkested ender med at to NHO-direktører behandler dette som en personalsak i all offentlighet, nærmere bestemt i avisa Dagens Næringsliv.

 Les saken: Sprer skrekk hos ansatte

 De med bare bittelitt greie på arbeidsrett klør seg i hodet og lurer på hva som stakk de to kvinnelige direktørene i NHO. Den som nok klør seg enda i hodet er han som driver strippeklubben Dreams i Trondheim.

 Hva han har med saken å gjøre? Jo, han er medlem i NHO. Han har betalt mellom 20 000 og 30 000 i året i kontingent hvert bidige år. Jeg vil anbefale at NHO nå sender pengene tilbake, og forklarer at det hele var en misforståelse: Hans etablissement når ikke opp til deres nylig påhittede moralske standarder.

 NHO er en organisasjon som består av mange bransjeorganisasjoner. En av dem er NHO Reiseliv, og de har altså strippeklubben Dreams som medlem.

Alvoret i dette siger inn i alle oss som brenner for det organiserte arbeidslivet. Fagorganisering er utrolig viktig i serveringsnæringen, der det er harde arbeidsforhold og små marginer. Like viktig som organiserte arbeidstakere er organiserte arbeidsgivere. Strippeklubber, som har fått et ufortjent dårlig rykte, burde jo heies inn i NHO, ikke «shames», slik det nå er tilfelle.

 Hvis noen tror at jeg nå har begynt å like strippeklubber sånn helt generelt er svaret delvis ja. Jeg har nemlig lest meg opp. Forskningsstiftelsen Fafo gjorde en grundig undersøkelse av arbeidsforholdene for dansere på strippeklubber i 2013. Konklusjonen er full renvasking av disse klubbene. Danserne beskrives som ressurssterke, initiativrike og forhandlingssterke. Klubbene omtales som profesjonelle og opptatt av å følge lover og regler, dog også med innslag av mer kaotiske etablissementer. Denne Fafo-rapporten anbefales varmt, kanskje særlig for NHOs direktør for arbeidsliv Nina Melsom og direktør for kommunikasjon Nina Kraugerud Ertzaas.

 Nina Kraugerud Ertzaas skriver til meg at «NHOs etiske retningslinjer sier at "ansatte skal ha et bevisst forhold til hvordan deres private adferd kan påvirke tilliten til NHO". Vi mener det aktuelle besøket ikke var i tråd med disse forventningene og dette var grunnen til at vi snakket med de det gjaldt.» Her gjentar hun det direktøren for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom tidligere har sagt til Dagens Næringsliv, at strippeklubbesøket ikke var i tråd med NHOs etiske retningslinjer.

 Men selv NHOs etiske regelverk må være i tråd med norsk lov. Og rettspraksis er overtydelig på at arbeidsgiver kun i helt spesielle tilfelle kan bry seg med hva arbeidstakerne gjør i fritiden. Strippeklubb-besøket fant sted mer enn fem timer etter at den offisielle middagen var over. Ingen bevertning etter denne middagen, selvfølgelig heller ikke den i strippeklubben, ble belastet arbeidsgiver. Det er ingen tvil om at dette var advokatenes fritid. To av advokatene var for øvrig kvinner, dette var langt fra en heisatur på byen for bare menn.

Men en ting skal jeg gi NHO-direktørene medhold i: Det er helt greit å ta en prat med medarbeidere, også om barbesøk i fritiden. Det er lov å oppfordre til klokskap, og besøket var uklokt, sett i lys av at Dagens Næringsliv fant det verdt å skrive om. Den type risiko er helt innafor å snakke med ansatte om. Det som overhodet ikke er innafor er å fortelle om denne praten til journalister som ringer. Det blir enda verre når arbeidsgiver sier til journalisten at arbeidstakerne har forbrutt seg mot organisasjonens verdisyn. Flere kilder har bekreftet at det også var NHO som kontaktet LO og ba dem lage en personalsak av bar-besøket.

 Å blåse slike samtaler med ansatte i offentligheten er å overse arbeidsgivers omsorgsplikt og elementære personvernhensyn. Svært mange vet nemlig nøyaktig hvilke navngitte personer det er som har fått refsen. Og dette skjer altså i NHO, som har som en av sine viktigste oppgaver å bistå arbeidsgivere i å drive godt personalarbeid.  

 Organiseringen, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er dessverre lav i serveringsbransjen. Jentene som danser rundt stanga er tilreisende artister og næringsdrivende, så de er ikke aktuelle for LO-medlemskap. Det er derimot alle de andre som jobber på norske strippeklubber, dørvakter, vektere og servitører. Dersom de melder seg inn i LO eller Parat vil de kreve tariffavtale, og i slike situasjoner melder gjerne arbeidsgiveren seg inn i NHO eller Virke. Det gjør arbeidsgiverne både for å kunne møte tillitsvalgte med profesjonalitet, men også fordi kravet om tariffavtale håndteres best dersom man står i en arbeidsgiverorganisasjon.

 Det er en av denne sakens alvorlige undertoner. Hvis det organiserte arbeidsliv skal fungere kan ikke direktørene plutselig begynne å navigere etter egne private moralske raptuser. Strippeklubber er lov i Norge. Selveste Fafo har rapportert om en ryddig bransje med gode arbeidsforhold for danserne, som beskrives som voksne og ressurssterke damer.

 Hvilke moralistiske anfall risikerer vi neste gang fra NHOs sentralstab? Er for eksempel butikkjeden Kondomeriet velkomne som medlemmer? Eller hva med bryggeriene, alkoholholdig øl er vel en større trussel mot folkehelsa enn stripping?

 Hva med Oslo Konserthus, Grieghallen og Oslo Spektrum? Er disse virksomhetene i tråd med NHOs verdisyn? De har huset et strippeshow som er ganske utilslørt seksualisert og rått, nemlig Chippendales.

 Men Chippendales består jo av mannlige strippere, som danser på scenen mens hundrevis av damer sitter i salen og hyler. Og med menn på scenen er det vel greit, eller hva?  Eksemplene illustrerer bare det opplagte: Lovlig virksomhet bør være velkomne medlemmer i NHO-systemet. De bør ikke «shames» av de direktørene som er ansatt for å tjene de samme medlemmene.