LO og NHO: Forstår ikke eget arbeidsgiveransvar

Ikke beveg deg inn på bevertningssteder din arbeidsgiver misliker. Sjefen har full rett til å gi deg en reprimande, bare fordi du stakk innom et utested han, eller kanskje snarere hun, ikke hadde sansen for. At bar-besøket skjer i din fritid spiller ingen rolle.

Det mener i hvert fall LO, Norges største organisasjon for å ivareta arbeidstakernes interesser her i landet, og NHO, arbeidsgivernes organisasjon som skal lære opp og gi råd til nettopp arbeidsgivere.

To advokater, en fra LO og en fra NHO, prosederer en viktig sak i Høyesterett. Som tradisjonen er gikk partene ut og tok en øl sammen, før de så spiste middag på hver sin kant. De mest utholdende fant hverandre igjen sent på natta, der to LO-advokater og to NHO-advokater tok en siste drink på et utested. Som også er en av byens strippeklubber og et helt lovlig etablissement.

Det som skjedde videre er nesten ikke til å tro: En helt vanlig morsom historie dagen derpå som kollegene prater og vitser om blir viderebragt toppledelsen i NHO, som, av alle ting, tar kontakt med toppledelsen i LO. Snakk om å lage lyn og torden ut av en ikke-sak! Det er sånt som skaper fryktkultur, når ikke mindre enn fire advokater får en oppstrammer for å ha gjort noe helt lovlig i sin fritid.

«... dette er uakseptabelt og ikke i tråd med LOs verdistandpunkt», sier LOs informasjonssjef Trond Gram til Dagens Næringsliv.

Hva er det de tenker på i LO? Det er helt vanlig at advokater fra hver sin side drikker øl sammen etter en høyesterettssak, vel å merke etter at saken er ferdig prosedert og de ikke lenger kan påvirke den. LO-medlemmer får merke seg at den organisasjonen de er medlemmer av, som skal beskytte dem mot gærne arbeidsgivere, selv er en arbeidsgiver som legger seg opp i hva de ansatte gjør i fritiden. Stikk i strid med all rettspraksis på området.

NHOs ledelse går enda lenger: «Dette er etter vår vurdering ikke greit, og i strid med NHOs verdisyn» sier Nina Kraugerud Ertzaas i NHO. Hun kaller det også, interessant nok, for en «personalsak».  Er det slik personalpolitikk de lærer sine medlemmer også? I så fall betaler medlemmene for å motta direkte vranglære. For det skal uhyre mye til for at hva arbeidstakere gjør i fritiden skal kunne føre til reaksjoner fra arbeidsgiver.

Når ledelsen i begge organisasjoner eskalerer en ikke-sak handler det også om personvern. Hva du gjør på din fritid blir et tema mellom toppledere, som så ber folk nedover i rekkene innkalle til personalsamtaler, som så noen lekker til Dagens Næringsliv. Er det noen som får lyst til å jobbe i LO eller NHOs stabsavdelinger etter dette?

Jeg vil anta at lederen for NHOs advokatavdeling, Alexander Cascio, nå river seg i krøllene over toppledelsens uforstand og at Atle Sønsteli Johansen, lederen av LOs juridiske kontor, ønsker seg et hull i bakken han kan synke ned i. Begge vet, som spesialister i arbeidsrett,  at sjefene deres er helt og totalt på jordet. 

Både LO og NHO får da også så hatten passer av jusprofessor Geir Woxholth og leder av Advokatforeningen Jon Wessel-Aas, som kommenterer saken i Advokatbladet. «Det er pussig at begge arbeidsgivere - dertil henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner - behandler dette som personalsaker, men at ingen av dem klarer å gi noe godt svar på hvorfor dette skulle være personalsaker.», skriver Wessel-Aas på sin Facebook-side.

Denne saken hadde bare vært til å le av, hvis den ikke hadde vært så uhyggelig. For det er uhyggelig når arbeidsgivers ulne henvisning til «verdisyn» sprer skrekk hos sine ansatte. Uten at noen av sjefene klarer å forklare hva dette «verdisynet» egentlig handler om, og når man trår over hvilke grenser.

Våre to største og viktige organisasjoner i arbeidslivet har vist seg som virkelig elendige arbeidsgiverne selv. Dette handler ikke om hva man mener om å gå på strippeklubb. Det handler om hva man mener om arbeidstakeres rett til å leve livet som de ønsker på sin fritid.

 Saken om barbesøket sjefen ikke likte sto først omtalt i Dagens Næringsliv.

Forrige
Forrige

NHO og LO: Mer om refs for strippklubb

Neste
Neste

Tre rettssaker om innleie: Norge versus EØS