La SAS gå konkurs

Streikelederne i SAS mener at selskapet ikke har livets rett dersom de ikke forholder seg til grunnleggende arbeidstakerrettigheter. De er altså villig til å la selskapet gå konkurs. Pressesjef i SAS Tonje Bjerve Sund svarer med at et slikt utspill er «ufattelig og ansvarsløst». Men pilotenes vilje til å la selskapet gå dukken er fornuftig, og helt i tråd med den skandinaviske modellen.

Denne modellen, også kalt den norske modellen eller den nordiske, er kjent som kanskje verdens mest vellykkede arbeidsmarkedsmodell. Kjernen i modellen er lønnsdannelsen som skjer ved tariffavtaler. Lønnsnedgang skjer så og si aldri. Selskaper som enten er dårlig drevet, eller er i lavproduktive sektorer, blir flagget ut eller nedlagt. Fagforeningene er villig til å la dårlige bedrifter gå dukken. Dermed frigjøres arbeidskraften til selskaper som er bedre drevet, eller til sektorer i økonomien med høyere produktivitet. Et annet element i modellen er stillingsvern. Det kreves saklig grunn for oppsigelse. Og dersom man sies opp fordi bedriften må kutte kostnader (som SAS i pandemien), da gir arbeidsmiljøloven rett til gjeninntredelse i samme type jobb i ett år etter oppsigelsen. I SAS har gjeninntredelsen hatt en varighet på fem år, ved en tariffavtale som gir bedre vern enn loven.

SAS-ledelsen bryter med modellen på samtlige punkter. De vil redde aksjonærenes penger gjennom fortsatte kutt i pilotenes lønninger. Den nordiske modellen er en modell der lønnsnedgang ikke aksepteres. Viljen til å la dårlige bedrifter gå konkurs har kvernet norske arbeidere inn i stadig mer produktive bransjer.

Olje- og fly har vært unntakene til denne harde lønnslinja. Men lønnsnedgang i olje har alltid vært midlertidig, med nye bedre lønner når konjunkturene tar seg opp igjen. Dermed er fly den eneste bransjer der lønnsnedgangen har vært en varig nedadgående spiral. For flygende personell vel og merke, ikke for direktørene, og dem er det mange av i SAS. Mens piloter og kabinansatte har fått relativt mindre i lønn gjennom snart femten år, har direktører og funksjonærer fått lønnsøkninger i tråd med resten av samfunnet. Den nederlandske konsernsjefen tjener mer enn tolv millioner norske kroner i året. Når nettopp han raser over pilotenes skammelige oppførsel («shameful»), lyder det temmelig umusikalsk for våre nordiske modell-ører.

Den norske modellen er at det er eierne av et selskap som må ta risikoen for de dårlige tidene. Dersom disse eierne ikke er i stand til å holde inngåtte lønnsavtaler så får de heller tape pengene sine da. «Shameful» for aksjonærenes lommebok, men veldig bra for produktiviteten og samfunnsøkonomien i sin helhet.

Stillingsvernet er like viktig som lønnsdannelsen. SAS sa opp 560 piloter under pandemien. De hadde en selvsagt rett til gjeninntreden i selskapet, både gjennom arbeidsmiljøloven og egen tariffavtale. Men ganske snart opprettet SAS to datterselskaper, der pilotene aller nådigst fikk lov å søke jobb. Dette var helt parallelt til Norwegians selskaps-akrobatikk i 2015. Etter lange rettsprosesser vant Norwegian i Høyesterett. Dommerne skrev rett ut at dommen ikke var i tråd med intensjonene i arbeidsmiljøloven, og at politikerne («lovgiver») burde se på loven en gang til og vurdere endringer. Det ble gjort gjennom NOU 2021:9, som foreslo nettopp slike endringer som ville sikret fortrinnsrett i hele konsernet. Disse lovendringen ble videre en del i Hurdalsplattformen og de kommer trolig til Stortinget i løpet av høsten. For den skandinaviske modellen handler også om stadig å justere lovverket i tråd med modellens intensjon: Et trygt arbeidsliv med gode betingelser og rimelig risikoforedeling mellom arbeidstakere og kapitaleiere.

SAS-ledelsen hadde ikke skjønt hvor vinden blåste da de prøvde å «ta en Norwegien» med tilsvarende selskaps-akrobatikk. Nå ser fasiten foreløpig slik ut: Av de 560 oppsagte pilotene har ca 110 blitt gjeninnsatt i moderselskapet SAS, mens om lag samme antall har gått av med pensjon i perioden. Mange av de 560 oppsagte har søkt jobb i SAS Link og SAS Connect, men kun et lite mindretall, 50, er tilbudt jobb der. Av de 560 SAS pilotene begynner nå mange i Norse og Flyr, mens om lag 300 fortsatt er uten flygerjobb, ifølge Norsk Flygerforbund.

For hver dag som går tappes SAS for erfarne piloter, dels ved at de i morselskapet går i pensjon, dels ved at de uten jobb begynner i andre selskaper og dels ved at de uten flygerjobb finner andre jobber. Som for eksempel Martin Schjetne, som nå tjener atskillig bedre som lokfører enn han gjorde i SAS. Han vil likevel gjerne tilbake i lufta. Han ble lurt da SAS under oppsigelsesrundene i 2021 ba pilotene ha uniformen klar. Nå er det spanjoler og italienere som får jobb i SAS Link og SAS Connect.

Hvis SAS går overende så blir det fortsatt mulig å komme seg fra Oslo til Alta en tirsdags formiddag. Rutene i inn- og til utland vil dure og gå jevnt og trutt som de pleier. De vil bare bli operert av noen andre enn fagforeningsknuseren SAS. Både Widerøe, Norse og Flyr er sikkert klar til å operere flere ruter, og alle har et godt forhold til sine piloter. Husfreden har senket seg i Norwegian og de har en tariffavtale som pilotene i SAS foreslo en blåkopi av, for å komme i land uten å streike. Det ble avslått av SAS.

SAS har gjennomgått mer enn ti år med krig og mistillit mellom ledelse og flygende personell. Et slikt selskap er ikke liv laga. Bransjen er preget av kreativ destruksjon, der et stort antall nye selskaper dukket opp under pandemien. Martin Schjetne og kollegene hans er nok snart i lufta igjen, men for andre selskaper enn SAS. Jeg håper inderlig aksjonærene taper hver krone de har investert i tidenes dårligste ledelse.