Pensjonsadelen drar opp stigen
Torsdag sist uke la Kristin Skogen Lund fram rapporten «Et forbedret pensjonssystem», også kalt NOU 2022:7. De klare vinnerne ved utvalgets forslag er høytlønte kvinner. Taperne er lavtlønte menn.
I dag kan de fleste gå av med pensjon ved fylte 62 år, men det vil lønne seg å vente til for eksempel 67 år. Utvalget foreslår at det faste tallet 62 erstattes med en «normert pensjoneringssalder» som stiger i takt med forventet levealder. Dermed vil første mulighet for avgang langsomt flyttes oppover i takt med at levealderen stiger.
Slapp av alle over 58 år: Det gjelder ikke oss. Vi er pose- og sekk-generasjonen som får med oss alle goder. Jeg kan gå av med en lav pensjon som 62-åring, eller jobbe med normalt oppsigelsesvern til jeg fyller 72 og da få en høy pensjon. Jeg har total valgfrihet i alle årene mellom, både om når jeg skal gå av og om jeg kanskje skal være pensjonist på deltid. Pensjonsreformen av 2011 var gull for meg, men dårlig nytt for mine barn.
Dagens unge må nemlig jobbe lenger enn før for å oppnå full opptjening. Men Skogen Lund-utvalget ønsker at også valgmulighetene deres innskrenkes: De som faktisk kunne klart seg med en lav tidligpensjon skal ikke få lov til å gå av tidlig.
Det gir mening at høyere levealder også gir høyere pensjonsalder. Det blir uansett dyrt for dagens unge å finansiere alderdommen til oss som er mellom 50 og 70 i dag. Men vi er Norges rikeste generasjon noensinne, trolig mye rikere enn våre barn vil bli. Er det da rimelig at vår generasjon skal bevilge oss den beste offentlig finansierte pensjonsordningen? Bedre enn våre foreldres pensjoner, men også bedre enn våre barns pensjoner? Slike spørsmål og betraktninger er det lite av i NOU 2022:7.
Utvalgets foreslåtte normerte pensjoneringsalder skal gjelde flatt for alle yrker og bransjer. En renholder lever om lag fem år kortere enn en høyskolelektor. Med en høyere pensjonsalder får renholderen lite glede av den pensjonen hun finansierer for fellesskapet, fordi hun selv har færre år som pensjonist enn akademikeren. Men jeg burde skrevet «han» om denne renholderen. For menn lever generelt kortere enn kvinner. Disse pensjonsforslagene er derfor mest lønnsomme for kvinnelige akademikere og minst lønnsomme for mannlige ufaglærte.
Det foreslåtte nye systemet vil, dersom det blir vedtatt i Stortinget, føre til en økning av folk som får uføretrygd som en slags tidligpensjon. Utvalget er også opptatt av å sikre de uføre bedre opptjening. Den forrige pensjonsreformen gav en nedgang i nye uføretrygdede over 55, fordi reformen gav dem muligheten til å gå av ved ordinær pensjon.
Slik forsterker utvalget den såkalte arbeidslinja: Alle skal jobbe, unntatt de som ikke har helse til det. Og hvem som har helse til det skal altså NAV bestemme. Den eimen av individets frie valg som lå over pensjonsreformen av 2011, er fjernet i NOU 2022:7. Dersom du foretrekker et billig liv i skogen skal muligheten til et slikt verdig valg fjernes, du må i stedet brette ut dine kroppslige lidelser for NAV for å bli erklært «ufør». Det gjelder særlig dem som ikke har AFP (avtalefestet pensjon), altså de som ikke har tariffavtale. Dem er det mange av blant de lavest lønnede i privat sektor.
De nye reglene skal, dersom de blir vedtatt, begynne å virke først om noen år. Vi over 60 blir skjermet. På samme måte som pensjonsreformen i 2011 var gullkantet for dem som var nær pensjonalder da. Jeg er enig med Ola Svenneby, leder i Unge Høyre. Han mener at stigen blir trukket enda lenger opp av pose- og sekkgenerasjonen.
Fantes det ingen alternativer for finansiering av eldrebølgens pensjonsbombe? Utvalget er påfallende lite opptatt av å diskutere alternativer. For eksempel sies det ingenting om hvorvidt folketrygden kunne fulgt samme regler som private innskuddsbaserte pensjonsordninger. Der er gjerne utbetalingen ti år. Mange av dagens gamle opplever altså et inntektsfall når de fyller 77 år, fordi utbetalingen fra den innskuddsbaserte ordningen blir borte, og de sitter igjen med folketrygden.
Dette lever de «unge gamle» utmerket med, dette er jo en rik generasjon. Kunne man på samme måte redusert folketrygdens yteler ved f.eks fylte 80, for de av oss som har høyest pensjonsutbetaling? Det bør neste pensjonsutvalg regne grundig på. I NOU 2022:7 foreslås det at et slikt utvalg settes ned jevnlig, for eksempel hvert tiende år. Jeg synes hvert femte år hadde vært mer fornuftig, vi snakker tross alt om statsbudsjettets største utgiftspost, der hver eneste regelendring får enorme konsekvenser for skattebetalerne.
Vi høytlønte mellom 58 og 70 får trolig tidenes største pensjonsutbetaling. Fra før er vi de store vinnerne i boligmarkedet. Vi kunne bidratt mer til spleiselaget. Det føles ikke rimelig at folk i lavtlønte yrker skal jobbe lenger, for at de som har mer enn nok fra før skal sikres enda bedre.