Bane Nor er Ernas ansvar men Thor Gjermund Eriksens hodepine

Da alle togene sto stille i Norge første juledag, gikk jeg ut i garasjen og klappet litt ekstra på min nye Tesla. Jeg er nemlig pendler, men lykkelig uavhengig av Bane Nor.

Da jeg flyttet til Larvik, planla jeg å bli togpendler. Med mye hjemmekontor må jeg bare til Oslo et par dager i uka. Livet på toget fortonet seg ganske behagelig, med jobbing på PC og lytting til podcaster. Men dette var bare naive drømmerier, viste det seg.

Den første turen til Oslo endte i en lukket vogn på Sandefjord stasjon, der vi sto i over en time og ventet på informasjon. Jeg ringte jobben og forklarte at jeg ikke kom, hele hensikten med turen var nemlig bare ett eneste, men tilsvarende viktig møte, som jeg uansett ikke ville rekke.

Slik fortsatte det med toget og meg, kanskje jeg var særlig uheldig, men ettersom turene til Oslo gjerne gjaldt undervisning med 100 studenter i auditoriet, ble enhver forsinkelse en nervepåkjenning. Toget fortsatte nemlig å være like upålitelig. Jeg måtte ta grep. En Tesla 3-modell ble kjøpt inn og jeg er nå en lykkelig bilpendler.

Det er ikke alle som har råd til en ekstra bil. Lærere, journalister, rørleggere, bilmekanikere ... Først skyver boligprisene dem ut av Oslo, så skyver Bane Nor dem ut av den jobben som ble igjen i hovedstaden. Så hva skal folk gjøre egentlig?

Det er faktisk tilfelle at togene i Ukraina er mer punktlige enn togene i Norge. Riksrevisjonen har gang på gang pekt på svakhetene ved Bane Nor, organisasjonen har ansvar for infrastruktur som skinner og signalsystemer. Det er oftest der feilen ligger, ved forsinkelser og innstillinger.

Spark togdustene, skrev Trygve Hegnar i Finansavisen, og pekte på et kobbel av direktører i Bane Nor, som alle har det til felles at de ikke har greie på togdrift. Den nyslåtte topplederen Thor Gjermund Eriksen var en av Norges sterkeste medieledere, fra et helt liv i Akersgata og på Marienlyst, før han endte i Norsk tipping. Spill er jo også en bransje der mediekunnskap er høyst relevant. I tillegg til mediekunnskap har Eriksen politisk erfaring fra Arbeiderpartiet, og et rått politisk nettverk med Raymond Johansen som en av sine nærmeste venner.

Hvorfor han med en slik CV skulle bli utnevnt til toppleder for Bane Nor for halvannet år siden? Det kan de vel bare svare på i de innerste sirklene i Arbeiderpartiet.

Men sånn blir det vel i et land der forholdet til departementet og politikerne anses som viktigere for en toppleder enn forståelsen for selve driften.

Det første som nevnes i pressemeldingen da Thor Gjermund Eriksen ble ansatt var for øvrig hans «store samfunnsengasjement». Det er kanskje en omskrivning for at det å kunne snakke politikerspråk og ha et nettverk der kjennskap og vennskap er viktigere enn å kunne faget.

Bestselgeren «Good to great» beskriver hvordan de beste lederne er de som jobber seg oppover i en bedrift over lang tid, og dermed forstår driften fra bunn til topp. Det er omtrent det omvendte prinsipp som brukes i Bane Nor, der den som overhodet ikke har vært borti bransjen før velges for å styre bedriften. Også i styret er det en fascinerende forsamling folk som ikke har bakgrunn fra jernbanedrift, med hederlig unntak fra de ansattes representanter.

Sentrale fagforeninger innen jernbane ber om ekstern gransking av hendelsen første juledag, ifølge avisa Klassekampen. Thor Gjermund Eriksen foretrekker at organisasjonen gransker seg selv. Det er som å la bukken passe havresekken i følge Vy-konduktøren og klubbleder for Delta Jernbane.

Bane Nor er et ledd i jernbanereformen til Erna Solbergs regjering, da hun splittet norsk jernbane i ulike selskaper for å kunne konkurranseutsette driften. Men infrastrukturen, som jo er hovedårsaken til togstans og forsinkelser, er plassert i Bane Nor. Og det går altså svært dårlig.

Rotårsaken til togproblemene ligger selvfølgelig hverken hos topplederen eller styret som sitter nå. Årsaken ligger i politikernes evig trang til å finne på nye ting, i stedet for å gjøre noe så traust og kjedelig som å bruke statsfinansene på å vedlikeholde det som allerede finnes. I tillegg fikk vi altså en jernbanereform som er fullstendig mislykket.

Thor Gjermund Eriksen er dårlig posisjonert for å klare å forbedre situasjonen. Hadde NRK, Schibsted-avisene eller Amedia vært i en tilsvarende krise hadde han vært helt riktig mann til både å forstå situasjonen og snu skuta på rett kjøl. Nå har han altså rotet seg inn i en bransje han ikke kan og må finne seg i å bli symbolet på alt som er feil. Det er Ernas ansvar, hennes åtte år med manglende vedlikehold av infrastrukturen og hodeløse jernbanereform. Men Thor Gjermund Eriksen vil ende som syndebukken.