Sykelønn i Debatten
Professor Arnstein Mykletun vant i NRK Debatten i går kveld. Han slo fast at grunnen til det høye sykefraværet er at folk har for lav terskel for å be legen om sykemelding. Vi har lavere terskel for dette enn arbeidstakere har i andre land.
Denne terskelen vil bli høyere dersom vi går vekk fra ordningen med full lønn under sykdom. Ingen sammenliknbare land (unntatt Luxembourg) har full lønn under sykdom slik vi har. Samfunnstoppenes egne sykemeldinger hver gang det stormer hjelper jo ikke akkurat på folks moral, la professor Mykletun til. Det har han evig rett i.
Venstres Sveinung Rotevatns hovedpoeng i Debatten var at langtidssykefravær er rene autostradaen til varig trygd. Dette er riktig: Den norske sykelønnsordningen kan like gjerne kalles for den norske sykeliggjørings-ordningen.
LOs nestleder Steinar Krogstad gjentok LOs vanlige argumenter om at sykefraværet for en stor del skyldes arbeidsmiljøet og at arbeidsgiverne kan gjøre mer. Både han og Arbeiderpartiets Bjørnar Skjæran holdt seg til søvngjengeraktige gjentakelser av tjue år med sykelønnsdiskusjon.
Fredrik Solvang forsøkte å sprite opp en forventet kjedelig debatt med et nytt grep: Å vise hvordan kutt i sykelønnsordningen vil ramme de med lavest lønn, fordi disse også har høyest sykefravær.
Men er dette et tungt nok argument til at vi årlig bruker titalls milliarder på å ha et mye høyere sykefravær enn for eksempel svenskene, for helt samme type arbeid? Alle grupper, fordelt på f.eks bransjer, kjønn eller alder i Norge har mer fravær enn tilsvarende grupper i andre sammenliknbare land.
Marginforskjellen mellom det norske og det svenske sykefraværet handler om titalls milliarder kroner årlig. I fjor betalte NAV ut 61 milliarder kroner i sykelønn. Bedriftenes kostnader (for de første to ukene) kommer i tillegg.
Arnstein Mykletun sa at faktagrunnlaget er entydig: Det norske sykefraværet er høyt på grunn av ordningen, altså vår rett til full lønn, ikke på grunn av noe annet.
Faktum er at Norge har den friskeste arbeidsstyrken i verden og likevel det høyeste sykefraværet. Arbeidsstyrken er friskere enn i andre land av tre grunner: A) Fordi vi har god folkehelse. B) fordi vi har et godt helsevesen for alle og C) Fordi de sykeste allerede er kastet ut av arbeidsstyrken ved at vi har rekordmange på uføretrygd.
Summa summarum: Verdens friskeste ferdig selekterte arbeidsstyrke, med privilegiet å ha verdens høyeste sykefravær. Men det samme privilegiet gjør at unødvendig mange blir uføretrygdet, fordi de blir mer syke av å gå hjemme enn å komme seg (f.eks gradert) tilbake til jobb.
Det er toskeskap å skille mellom frisk og syk på den måten vi gjør, mente Mykletun. Noen få mennesker er helt friske og noen få er helt ute av stand til å arbeide. De aller fleste av oss er i den store gråsonen mellom frisk og syk, og det er her terskelen for å sykemelde seg er lavere i Norge, enn i andre land.
Jeg er enig med lege og skuespiller Anders Danielsen Lie, som kalte den norske sykelønnsordningen en raritet. Den er overmoden for diskusjon og overmoden for endring. I stedet har partene nå gått inn i enda en runde med forhandlinger om IA-avtalen, den avtalen om inkluderende arbeidsliv som var ment å få ned sykefraværet, men som ikke virker.
Vi kan godt fortsette å koste på oss rettigheten full lønn under sykdom, hvis vi som velgere og folk ønsker det. Men da bør noen vise fram hva pengene alternativt kunne gått til. Velferdsgoder som treffer hele befolkningen, som f.eks fri tannlege eller økt strømstøtte, vil få atskillig større økonomisk effekt for lavtlønte enn for høytlønte. Noe å tenke på for LO og Arbeiderpartiet?