Elin om Stuepiker (housekeepere) og ISS

I fjor var det 22 millioner overnattinger ved norske hotell. Like mange senger ble redd opp. Millioner av doer og dusjgulv ble skrubbet. Hvis det er skittent på badet kommer gjesten aldri tilbake.

Etnisk norske kvinner var tidligere og selvfølgelig i flertall den gang rengjørere av hotellrom het ”stuepiker”. Fra gammelt av har denne bransjen vært preget av mange deltidsstillinger og et stort antall ”ekstrahjelper” som tilkalles etter behov. Etterhvert kom innvandrerkvinnene i flertall, i hvert fall i de store byene. Nå heter stuepiken”housekeeper” og sjefen heter ”housekeeping manager”.

Flere og flere hoteller outsourcer housekeepingen. Den globale renholdsgiganten ISS er nesten enerådende som outsourcingspartner. De som vasker på hotellet er altså ansatt hos ISS og får arbeidet organisert og fulgt opp av en ISS-sjef. Hotellet de vasker er blitt deres kunde, ikke deres arbeidsgiver.

Konsernsjefen Hans John Øiestad i ISS mener at hotellene kan spare opp til 20-30% bare ved å bruke dem. Det skjer i så fall en enorm produktivitetsøkning, uten at teknologien endres. Riktignok kjøres det gulvvaskemaskin på fellesområdene (og da gjerne av en mann), men oppe i etasjene vaskes badekaret på gammelmåten og støvsugeren bæres fra rom til rom.

Trives så roomkeeperne i jobben? Det enkle svaret er nei. I hvert fall hvis vi skal ta utgangspunkt i artikkelen Fragmenterte arbeidsplasser? En spørreundersøkelse blant hotellarbeidere i Oslo og Akershus (Jordhus-Lier, Aasland, Underthun og Tyldum 2011). Under halvparten av housekeeperne i undersøkelsen meldte at de var fornøyd med jobben. På de samme hotellene, men i andre funksjoner som resepsjon og restaurant, sa mellom 71 og 91 prosent av de ansatte at de var fornøyd. Undersøkelsen omfattet både tradisjonelt ansatte og outsourcede arbeidstakere.

Ingen avdeling får så mange klager som roomkeeping. Og ingen er mer presset på tid. Det er vanskelig å organisere arbeidet optimalt. Belegget endrer seg og det er nokså uforutsigelig når gjestene forlater rommet og hvordan det ser ut etter dem. Beregnet vasketid per rom er gjerne 20 minutter.

Dersom ISS gir 20-30 prosents kostnadsreduksjon til rengjøring, nøyaktig hva er det som gjøres anderledes? I masteroppgaven ”Hvorfor vasker jeg så rent?” (Dokka 2012) sammenliknes to hoteller. På det ene er roomkeepingen outsourcet, på det andre ikke. Forholdene var litt bedre der oppgaven var outsourcet, men det forklares ved godt personlig lederskap, mer enn ved outsourcingen i seg selv. Det er en kvalitativ studie med om lag tyve informanter.

På Høyskolen Kristiania, der jeg er ansatt, har vi en egen linje for hotelledelse. I vår veiledet jeg tre studenter som ønsket å sammenlikne forholdene for de housekeeperne som var outsourcet i ISS og de som var ansatt på selve hotellet. Haakon Høiby Brakstad, Josefine Ringsby og Eva Anna Nicol Przadka planla arbeidet sitt godt. Men som det framgår i oppgaven ”Outsourcing – en kortsiktig strategi for rengjøring på hotell?” var det vanskelig å få gjennomført selve spørreskjema-undersøkelsen. De ansatte har selvfølgelig ikke jobb-mail. Studentene fikk heller ikke lov til å samle housekeepere på et skift til et møte, selv ikke for fem minutter. Det var rett og slett umulig å få selve skjemaene delt ut og samlet inn igjen. På ett av hotellene grep en ISS-leder på høyere nivå inn og brøt avtalen som housekeeping manager hadde inngått med studentene. Studentene var usikre på om svarene de fikk var ærlige.

Det er det all grunn til å lure på. I den omtalte studien av Jordhus Lier m.fl var svarprosenten hos renholderne bare 22 prosent. Av disse 22 prosentene oppgav hele 60 prosent at de var redd for å miste jobben. Forskerne forklarer at dette er en gruppe som er ressurskrevende å forske på. Det er vanskelig å få lister over ansatte, og dersom man får det vil listene systematisk underrepresentere dem med ”de mest problematiske ansettelsesforholdene”, som forskerne skriver.

Hotellbransjen vokser, renholdskostnadene synker per overnatting samtidig som renholdsteknologien er uendret. Her er det noe som ikke stemmer. Noen må undersøke hva som skjer i disse jobbene. Selv om det er krevende å forske på det. Eller nettopp derfor.