Fra Tromsø til Sommarøy til Tussøy: Ett museum for annenhver innbygger

Vi brukte halvannen time fra Tromsø til Sommarøy og deretter 30 minutter på å rote rundt for å finne riktig kai. Når Tromsø-gutten Nils ikke finner fram, hvordan skal da utenlandske turister finne fram? Ikke ett eneste skilt var satt opp så vi kunne finne båten. Skipperen svarte på mobilen og forklarte veien, så vi løp om bord, fem minutter for sent. Og for en båt!

M/S Skaaskjær. Foto: Kattfjord Utviklingslag 2012

M/S Skaaskjær går i rute med en tur ut til Tussøy daglig, og retur seks timer senere. Den er eid av rederiet Sommarøy Cruise og ble kjøpt for 7,5 millioner i 2010. Overfarten kostet 86 kroner per snute tur/retur og det var bare ektemann Nils og meg ombord denne dagen. Så hvordan kan dette lønne seg for rederiet? Jo, redereiet har altså en avtale med Troms Fylkestrafikk om daglig rute til Tussøy. I tillegg gjør båten los-oppdrag og den leies ut (med skipper) til turister om sommeren.

Høy kai på Tussøy og lav båt M/S Skaaskjær. Heftig ombordstigning for Oslo-folk dette, selv i rolig vær! Lokalbefolkningen er mer båtvant. Foto: Kattfjord Utviklingslag 2012

Den ene dagen er hjemmehjelpen eneste passasjer, hun som har reist fra Tromsø for å hjelpe en av de sju fastboende på Tussøy. Den andre dagen kan det være fem tyskere på fisketur og den tredje dagen et losoppdrag. Båten er knallfin, du kan gå hele veien rundt, slappe av nede i salongen eller sitte foran med  skipperen. Gjett hva jeg gjorde! Veldig hyggelig og kunnskapsrik skipper. Han kunne fortelle at Tussøy for tiden har sju fastboende innbyggere og hele tre museer.

Posthuset på Tussøy. Foto: Nils H. 2017

Det første museet ser du over. Det er det gamle posthuset, og det eneste vi fikk se innvendig, for her var eierne hjemme og viste rundt. Huset inneholder en flott samling gjenstander, gitt til Tromsø museum av Hjalmar Brox. Nå er det sønnen hans Svein Brox og hans samboer som viser rundt, fjerde generasjon Brox på øya.

Nerstua. Foto: Nils H, 2017

Det aller vakreste huset på Tussøy er likevel dette. Det er så pent at jeg holdt på å begynne å gråte da jeg så det. Huset ble flyttet fra ukjent sted på begynnelsen av 1800-tallet og oppført på Tussøy i 1875 . Etter å ha stått til nedfalls siden tidlig 60-tall, kom tilfeldigvis en dansk konservator tuslende forbi i 1999. John Hansen, som var og er ansatt på Tromsø museum, kjøpte huset og har restaurert det. Huset er, som de andre museene, åpent etter avtale. Vi kom ikke inn i år, men neste år!

Foran båtmotor-museet ligger to båter som skal restaureres. Foto: Nils H, 2017

Det siste museet er et båtmotor-historisk museum. Det er en av øyas fastboende, Ragnvald Kristiansen, som har bygget det opp. Du finner mer om samlingen (og om de andre museene) på Wikipedia om Tussøy.

Det krever litt planlegging å komme seg til Tussøy, og ikke minst å få sett innsiden av museene. En god start er Wikipedia, fordi artikkelen der er fyldig og oppdatert. Men skipperen vår var enda et hakk mer oppdatert: Det er nå sju innbyggere på øya, ikke åtte, som det står på Wikipedia.

Og hva lever de av, lurer du på? Akkurat det samme som folk gjør ellers i landet. Noen er på alderstrygd og noen er fiskere, blant annet en yngre kar som er ansatt på tråler. Dette er typisk kyst-Norge, en blanding av selvhusholdning, trygder og gode pendler-jobber i fiskeri eller olje.

Dette lille øysamfunnet er fascinerende, på et par kilometer med vei tøffer de fastboende rundt i ATV-er på vei til og fra sine mange gjøremål. De ser ut til å jobbe hele tiden. Tell timene den pensjonerte fiskerbonden Ragnvald Kristiansen har brukt på båtmotor-museet! Eller det Svein Brox og samboeren gjør med posthuset og danske John Hansen har brukt på Nerstua. Det er slike steder gjør meg stolt over å være norsk! Du kan også lese om Tussøy ved å søke på Kattfjord-nytt, den imponerende bloggen til Kattfjord Utviklingslag. (Kattfjord er en fjord på Kvaløya, og Tussøy ligger altså rett utenfor Kattfjorden).