Kriminell innovasjon i velferd og omsorg?

Regjeringen ønsker større effektivitet i velferd- og omsorgstjenester. I den ferske perspektivmeldingen argumenterer den for at flere private tilbydere vil skape mer innovasjon. Det samme mener Kristin Clemet i Aftenposten 31. mars. Hun bruker sine egne optiske linser som eksempel på private aktørers fortrinn. Linsene er et resultat av innovasjon, som igjen er et resultat av markedsøkonomi.

Men Clemet sammenlikner epler og pærer: De dyre omsorgstjenestene kan bare i begrenset grad rasjonaliseres med teknologi. ”Innovasjon” innen velferd og omsorg betyr ofte forverring, ikke forbedring,
Selskapet Vitalegruppen var for eksempel så innovative at de ble kastet ut og politianmeldt av Bærum kommune i mars. De drev omsorgsboliger for ressurskrevende klienter. De tyngste klientene krever to til tre omsorgspersoner på én bruker hele døgnet, i ekstreme tilfeller fem personer på én bruker. Selskapet Vitales innovasjon var å gjøre de ansatte om til næringsdrivende. På den måten kvittet de seg både med stillingsvernet og arbeidstidsbestemmelsene. I tillegg slapp de sykepenger og arbeidsgiveravgift. Vitale fakturerte også kommunen flere timer enn de faktisk leverte.

Serie om saken i Kapital
Bladet Kapital gravde frem saken og de har hatt flere store oppfølgingssaker. Journalistene Siri Gedde-Dahl og Ingun Stray Schmidt beskriver hvordan praksisen med å gjøre ansatte om til næringsdrivende er blitt vanlig i kommune-Norge. Firmaer som driver boliger for psykisk utviklingshemmede, rusavhengige og psykisk psyke baserer seg i stor grad på innleide “konsulenter” på korttidskontrakter. Det handler om mye penger: Klienter mellom 18 og 67 år tar mer enn førti prosent av kommunenes omsorgsbudsjett, ifølge tall kommunenes organisasjon KS. Voksne utviklingshemmede er den største gruppen brukere.

Her er Kapital-saken som nedlastbar pdf, etter tillatelse fra redaksjonen

Omsorgstjenester er dyrt
Omsorgstjenester er gjennomgående svært arbeidsintensive, heter det i regjeringens perspektivmelding (s 188). Det er derfor særlig viktig å effektivisere dem, men det medgis i meldingen at de er vanskeligere å effektivisere enn annen produksjon. Klientenes velferd sikres nemlig ved reguleringer på detaljert nivå. Rommet for innovasjon blir minimalt. Det er like greit, gitt at reguleringene er fornuftige. Dermed har innovasjonene så langt handlet om å redusere ansattes rettigheter. En av de største aktørene, Aleris, har 70 prosent av arbeidsstokken som innleide konsulenter, ifølge Kapital. Derfor kan de vinne konkurransen om lavest mulig pris i møte med kommunen. Aleris hevder at bruken av konsulenter skjer fordi arbeiderne selv ønsker å være næringsdrivende. Men Kapitals kilder forteller at det er et krav at omsorgsarbeiderne blir næringsdrivende, selv om de ønsker å bli ansatt.

Farlig naivt?
Ingen er negative til innovasjoner innen omsorg, dersom endringen er til det bedre for brukere og ansatte. Men det er for mye naiv optimisme knyttet til mulighetene. Omsorg er krevende, målt i tid. Kristin Clemets sammenlikning med medisinsk optikk er i beste fall uinteressant, i verste fall farlig naiv.

Denne teksten er publisert i Aftenposten 6. april. Kristin Clemet svarte meg (og Audun Lysbakken) 9. april.