Pisa med bismak

En glad Torbjørn  Røe Isaksen kunne melde om gode norske skoleresultater i PISA-undersøkelsen. Men han tok kanskje litt hardt i. Og han glemte å få med at stadig flere som fritas for testen gir noen gratis PISApoeng.

Statsråden brukte det eldste tricket i statistikkhåndboka: Velg et dårlig utgangspunkt å sammenligne med.  Røe Isaksen viste flere ganger til stor fremgang siden 2006. Det skulle bare mangle; 2006 var det klart dårligste året siden målingene tok til i 2000:

pisa-2015

PISA-forskerne ved Universitetet i Oslo er mer forbeholdne i sin konklusjon:

«Resultatene i naturfag viser en klar og statistisk signifikant framgang fra 2006 til 2015. I matematikk er det en signifikant framgang fra 2012 til 2015, men det er ikke en statistisk signifikant forskjell mellom 2003 og 2015. I lesing er resultatene i 2015 signifikant høyere enn i 2003, 2006 og 2009, men de er ikke signifikant forskjellig fra resultatene i 2000 og 2012»

Så en viss fremgang er det altså. Men det gjelder de som har tatt testen. Mange elever fritas, rett og slett fordi de ikke er i stand til å gjennomføre en slik test. Og den andelen øker klart;  fra 2000 til 2015 har den gått fra 2,7% til 6,7%.

Hvis vi tillegger de fritatte en tenkt PISA-skår  på 335  (som er omtrent det de svakeste testdeltakerne skårer), ville norsk snittskår vært 497 og ikke 504, som den faktisk er. Det betyr at hele den beskjedne fremgangen, og vel så det, kan forklares  ved at en stadig større gruppe holdes utenfor undersøkelsen. Det som virkelig øker, er andelen svake elever. Og det burde bekymre Statsråden.

PISA 2015  tester ikke samme elevgruppe som PISA 2000. I 1997 ble alder for skolestart satt ned fra 7 til 6 år.  De 15-åringene  som har deltatt i PISA-undersøkelsene fra og med 2006, har altså ett skoleår mer bak seg enn 15-åringene  i 2000 og 2003.  Med det ser  ikke ut som om et år ekstra opplæring har gitt synlige resultater. Snarere var det første Reform 97-kullet det dårligste av alle da de tok PISA-testen i 2006.

Heller ikke Kunnskapsløftet ser ut til å ha hatt stor effekt. Kristin Clemet satte kunnskap på dagsorden og fikk god hjelp av den første PISA-undersøkelsen, som viste en norsk skole med kostnader i verdenstoppen og resultater midt på treet. Nå snakker alle om kunnskap, men det ser altså ikke ut til å gi målbare resultater. Men kanskje har reformene gitt stillstand i stedet for nedgang. Og det er jo noe.

Jenter er og har lenge vært bedre skolelesere enn gutter. Guttene ligger et helt skoleår etter, målt i PISA-poeng. Men i voksen alder utjevnes forskjellene, og vel så det. PIAAC (PISA for voksne) fra 2012 viser at menn er bedre lesere enn kvinner. Og det selv om jentene er i klart flertall i høyere utdanning. Så det skjer nok læring andre steder enn i utdanningssystemet også:

Kilde: NHOpiaac-kjonn

 

En annen gruppe som ligger ett år etter på lesetesten, er unge med innvandrerbakgrunn. Og forskjellene er faktisk  enda litt større i matematikk og naturfag. Når vi i tillegg vet at  fritattgruppen har et stort innslag av innvandrerunge, og at andelen elever med innvandrerbakgrunn øker raskt, er det klart at utdanningssystemet står foran stor utfordringer.

Så det kan nok bli behov for flere reformer i årene fremover.  Om ikke annet for å opprettholde status quo.

 

PS «De bråker og koser seg» sa en PISA-forsker i et litt tabloid øyeblikk om 2000-undersøkelsen. I 2015 er elevene stille og mistrives.  Så det har jo skjedd  noe DS