Facebook – et medium for irrasjonell tankegang?

Tone Ilebekk (48) og Jakob Abdullahi Hassan (14) ble drept i Kristiansand tidlig i desember. Drapsmannen var en 15-årig gutt, som kjente Jakob fra før. Tone Ilebekk ble trolig drept fordi hun forsøkte å hjelpe Jakob.

Tre familier sitter igjen, hardt rammet. Men hvorfor ble ofrenes etniske bakgrunn hovedsak i folkemediet Facebook? En motbydelig liten oppdatering fra noen som kaller seg Pegida innlandet spredde seg med rekordfart, en oppdatering der den drepte gutten ble omtalt rasistisk og der den voksne kvinnen ble framstilt som et offer for islam, absurd nok. Så dumt og usaklig at den burde vært tiet ihjel. Jeg ønsker heller ikke å gjengi teksten.

Men den ble gjengitt av mange andre. En rekke kjente og ukjente personer med store venne- og tilhengerskarer valgte å spre oppdateringen, nettopp for å ta avstand fra den. Pegida innlandet på sin side jublet over all oppmerksomheten.

Kan man tenke seg at vakre ord om ofrene kunne fått samme spredning? Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Men sosiale medier egner seg best til det siste.

Forskningen er klar, ifølge Ida Aalen i artikkelen ”Ekko og løgner” i Dagens Næringsliv 3. desember 2106. Innhold som vekker sterke følelser, som sinne eller forbløffelse, sprer seg best på sosiale medier. Pegida innlandet gjorde folk både forbløffet og rasende. Den empatien vi følte for ofrene og deres familier fikk et nytt utløp, i raseri mot noe og noen som ikke hadde det minste med sakens fakta å gjøre.

Lone Franks artikkel i Weekendavisen 15. januar 2016, ”For meget af det gode” refererer til den etterhvert omfattende psykologiske forskningen rundt følelsene empati og raseri som hverandres tvillinger. Empati er en effektiv drivkraft bag aggresjon, skriver Lone Frank. Hun refererer til professor i psykologi, Paul Bloom ved Yale University og forsker i nevrologi Emile Bruneau ved Massachusetts Institute of Technology. Mennesker som kjenner sterk empati med ofrene har større vilje til å utøve vold mot gjerningsmennene. Men de har også en sterkere tendens til aggressiv atferd overfor helt tilfeldige andre. Empatien nærer aggresjon generelt.

Folk hadde behov for å føle, og føle sterkt, etter mordene i Kristiansand. Så kom det en oppdatering seilende forbi som tilfredstilte nettopp det behovet. Kunne en artikkel der vi hedret ofrene eller uttrykte medfølelse med deres familier fått samme spredning? Neppe. En artikkel om arbeid for å få unge kriminelle inn i bedre spor ville heller ikke slått an. Den ville jo faktisk hatt noe med saken å gjøre; Både politiet og en kommunal leder bekreftet at de to guttene var del av et belastet ungdomsmiljø.

Simen Sætre skrev historien om ”Lisa (19) ufrivillig symbol” i Morgenbladet 14. februar 2014. Bildet av Lisa ble ifølge Sætre ble spredt til 493 fremmedfiendlige blogger. Bildet viser en blond, nordisk utseende jente som ser rett mot kamera. Hun utstråler sterk ro men også sinne. Ansiktet er blodig. Utstyret på veggen bak henne gjør at vi forstår at vi er på et sykehus. Historien bak, som Sætre lette opp, er at Lisa og hennes venninne ble overfalt av en gjeng svensk-somaliske unge menn. Begge jentene ble skamslått, Lisas venninne ble også voldtatt. Lisa sier til Sætre i artikkelen at hun ikke liker spredningen bildet har fått. Hun ønsker ikke å bli brukt politisk. Men det ble hun. Fordi hennes ansikt gir umiddelbar empati, som igjen nærer aggresjon.

Innen trekkpsykologien, en gren innen personlighetspsykologien er den såkalte Big Five-modellen rådende. Teorien opererer med fem “store” trekk der enhver person har en gitt skåre. Trekkene er ekstroversjon, omgjengelighet, planmessighet, nevrotisisme og tankemessig åpenhet. Faktoren omgjengelighet (på engelsk agreeableness) er høy hos personer som gjerne tilpasser seg andre og også lett lever seg inn i andres situasjon, det vi til daglig gjerne kaller empati. Dersom man også er høy på nevrotisisme, som også er et uttrykk for følelsesmessig intensitet, kan man lett komme til å hate innvandrere etter å ha sett bilde av Lisa. Eller mene Sylvi Listhaug er en sann djevel fordi de har sett en gråtende asylsøker på TV2-nyhetene. Høy grad av innlevelse kombinert med høy følelsesmessig intensitet kan altså være ren gift, både for samfunnets orden men også for rasjonell politisk tenkning.

Problemet er at det irrasjonelle får så mye større plass enn før, på grunn av sosiale medier. Facebook gjør oss om til de enkle flokkskapningene vi en gang var, drevet av empati og aggresjon i en evig runddans. Rasjonelle tanker om sentrale fakta blir rett og slett ikke delt. Menneskets eldgamle skrøpelige natur, i møte med ny digital delingskultur, kan gi oss et samfunn i kaos.

Fant du denne saken på Facebook? Meld deg på Elins gratis nyhetsbrev her, så får du nye saker rett i innboksen!