Alternative Right – Trump som keiser

Scott fra Florida dukket opp fra intet, slo seg ned i ledig stol og så på meg med to grå øyne. Han hadde ca. tjue skytevåpen hvorav flere maskinpistoler. Faren som var ”fundamentalist priest” bar to gunnere under kjortelen under messe, Scott kjente til Greven, og var imponert over den norske Telemarkbataljonen, ”selv om de er små.” Og han jobbet for Trump-kampanjen, viste bilder av ham og Trump sammen på Iphonen. Han hadde forsynt seg av vinen vår i kjøleskapet uten å spørre før han la ut om alt dette.

Hva skal du med våpnene, spurte jeg? Han trakk på skuldrene. Scott hadde et nesten brutalt vakkert symmetrisk ansikt. Jeg vet fortsatt ikke hva han egentlig heter. Han hadde minst tre identiteter på Facebook viste det seg.

Jeg spurte hvor mange våpen han hadde med seg til denne AirBnB-leiligheten der vi skulle bo sammen i tre døgn. Ektemann Nils og jeg på det ene soverommet og stramme Scott på det andre. Vi delte kjøkken og en hyggelig stue der vi satt sammen og drakk om kvelden. Jeg håpet at Scott var mentalt stabil. Men så var det dette med gunnerne.

Han lo. – Våpen, sa han. – det er forbudt i denne staten. Mannen min lo. – Hva bruker du våpnene du har hjemme til? spurte jeg. Han dro på det. – Forsvare meg. Det er en del av identiteten. – Med maskinpistol? – Skyte villsvin fra helikopter, sa han. – De er skadedyr.

Å snakke med Scott var litt pirrende. Vi lo sammen av Ivy League -universitetet både han og vi var her for å besøke. Egne toaletter for transgenderne på campus, så de skulle slippe å definere seg inn i den undertrykkende kategorien kjønn. At et uskyldig spørsmål som ”hvor kommer du fra” var en ”microagression” dersom den som spurte var hvit. Vi pratet ivrig om Norge hvor alle kan alle mene hva de vil, også på universitetene. Skrytet tok oss, slik det gjerne gjør med nordmenn i utlandet. Scott hadde en høy stilling for guvernøren i Florida og var i Boston for å følge brorens graduation.

21-årig Annie fra Ohio som vi traff litt senere delte studentbolig med fem andre jenter, to svarte og tre latinos, alle fra rike familier. Hun var datter av en politimann, han døde da hun var åtte. Dermed forsvant familiens inntekt. Annie kom inn på Harvard takket være stipender. Der bærer hun sin skam, sin hvite hud med taushet. Men da romkameratene hevdet at alle hvite politimenn var brutale rasister hevet Annie stemmen første gang i protest. Venninnene arrangerte sporenstreks ett møte der Annie måtte vente på gangen. Så leste jentene opp en erklæring for henne om at hun, som hvit, ikke hadde rett til å mene noe om saken. Hun kunne nemlig aldri forstå den strukturelle rasismens vesen, forkynte overklassejentene triumferende.

Annie betrodde oss noe ingen på campus måtte vite: Hun var republikaner. Når de republikanske studentene ville diskutere fritt sammen på campus møttes de i hemmelighet. Men hun hatet Trump fordi han var en brutal bølle med forferdelige holdninger.

Scott derimot, mente at Trump er redningen for Amerika. Den andre natta sa Scott at Merkel burde skytes for landssvik og at Putin var en flott fyr. Vi ble oppgitt og forbannet og Scott lo det hele vekk og lurte på om han kunne ta en øl til fra vår hylle i kjøleskapet.

Så forklarte han endelig hvorfor han egentlig hadde så mange våpen. Scott innså at han kanskje måtte forsvare seg mot crooked Hillary og hennes regjering. Jeg begynte å le igjen. Det var bare det at Scott spøkte ikke. Hvis Hillary vinner blir det borgerkrig, sa han. Hvis Trump vinner blir han keiser. The God given Emperor. Han dro fram mobilen og viste oss keiser Trump i en purpurrød kappe med et slep av sølvrev eller mink. Vi lo. Han lo. – Kanskje jeg flykter til Norge sa han, – dere er jo et kongedømme, ha ha.

Først da jeg kom hjem skjønte jeg at dette var en representant for Alt Right. Politisk bekmørke og humor, hånd i hånd. Vi hadde sittet som på et spøkelsestog og frydet oss da han snakket. Bare det at toget ennå ikke hadde kjørt inn i den mørkeste delen av tunnelen.

Vi holder kontakten. Jeg er for nysgjerrig til å la vær. Kong Harald holdt sin tale på Slottsplassen den 1. september der han spurte ”hva er Norge?” og Scott skrev under et av sine mange dekknavn, What the fuck på Facebook. Vi pustet lettet ut, Norge var altså ikke så aktuelt som asyl likevel, hvis Hillary vant valget. Stadig ser vi ham kommentere europeisk politikk. Med bred kunnskap og stor presisjon.
Onsdag morgen norsk tid, da det var klart at Trump ville vinne, oppdaterte Scott på Facebook: ”You call white people racist long enough they’re going to act racist, and there’s no group crueler, more violent, and more capable of inflicting organized violence than they”.
Kjære Gud, ta vare på USA. God bless America.

Teksten ble først publisert i Morgenbladet, 04/11/2016