Ikke akkurat Noxit, men 1/4-exit kanskje?

Interessant debatt i forrige uke hos FAFO om lønnsforskjeller og yrkesdeltakelse, i hovedsak basert på en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse.

 

 

Grafen viser utviklingen i forholdet mellom medianlønn og lønn for den nederste 10%-gruppen. Den viser en entydig og klar økning i lønnsforskjellene i Norge de siste 15 årene, og vi er i ferd med å bevege oss mot europeisk nivå. Dette i motsetning til Sverige, men til gjengjeld har svenskene et arbeidsledighetsnivå som ligger langt over det norske.

Enda mer interessant er at denne utviklingen dels har falt sammen med en periode hvor vi har hatt et stramt arbeidsmarked, altså høy etterspørsel etter arbeidskraft:

Siden 2007 har sysselsettingen økt med over 150.000 personer. Men alt dette har gått til innvandrere – i all hovedsak arbeidsinnvandrere fra EØS. «Urbefolkningen» har en svak nedgang i antallet i jobb, men andelen som jobber har gått klart ned.

Siden EØS-innvandrere stort sett finnes i den nedre del av lønnshierarkiet, er det nærliggende å anta at de både presser lønnsnivået nedover og vinner kampen om de nederste arbeidsplassene.

I en rapport har Vista Analyse sett på «Velferdsturisme fra EØS-landene» på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Og konklusjonen er naturligvis klar: De kommer for å jobbe (de må jo ha jobb for å komme), ikke for å håve inn velferdsgoder. Men på sikt er analytikerne mer usikre. De skriver:

«Innvandringen fra de nye EØS-landene minner foreløpig så mye om innvandringen fra Tyrkia og Pakistan at det er fare for at også den vil kunne medføre store kostnader for de offentlige finansene på lang sikt.»

Og innvandrerne fra Tyrkia og Pakistan (som også kom for å jobbe) hadde et sterkt fall i yrkesdeltakelsen etter rundt ti år, og en tilsvarende økning i trygdebruk. Men der det var noen få tusen asiater som kom på tidlig 70tall, er det nå over hundre tusen fra de nye EØS-landene.

Hva gjør vi så med dette? «Tariffavtale, tariffavtale, tariffavtale» sa LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Det vil se pent ut på papiret. Men når tilbudet i nedre del av arbeidsmarkedet er større enn etterspørselen, kan man ikke organisere eller vedta seg vekk fra utfordringene. Høye avtalte minstelønner vil i så fall gi økt utenforskap og svart arbeid.

EU er under press etter flyktningkrise og Brexit.  Frankrikes statsminister sier at EU kan gå i oppløsning. Det vil ikke Norge være tjent med. Men et EU der tre av fire friheter opprettholdes, vil nok ikke være så dumt. Det betyr ikke at døren lukkes for arbeidsinnvandring, men at den skjer gjennom regler som fastsettes nasjonalt, ved avveining av kortsiktige og langsiktige behov, og ikke som i dag ved avtale mellom den enkelt migrant og den enkelte arbeidstaker, ut fra hva de to ser seg tjent med der og da.

 

PS. Børge Brende har blant mange andre verdige mottakere også donert 28  millioner kroner til det kinesiske handelsdepartementet. Det er nær 3 ganger så mye som Liu Xiabo ble avspist med av Jagland. Så da er vel kineserne ferdig med den saken? DS