Androgyni – det beste av to verdener

Foto: thuanysantana

Foto: thuanysantana

Som hodejeger opplevde jeg oppdragsgivers ønske om å finne den perfekte lederen. Flere ønsket en kvinne når en ny direktørstilling skulle besettes, kanskje fordi de ønsket å fremstå som moderne (dette var i årene 1999-2004). Men i beskrivelsen av denne drømmekvinnen beskrev de en person med både tradisjonelt feminine og maskuline egenskaper. De ville ha en kvinne, og hun skulle både være feminin og tøff. Samtidig.

Slike kvinner finnes og de blir ofte svært gode ledere. På samme måte som menn som er både tøffe forhandlere og gode til gi omsorg, kan bli gode ledere. Disse folkene kan nemlig velge atferd etter situasjonen, og de har et bredt register å velge fra.

I Norge er det vanlig å hevde at kvinner og menn er like i utgangspunktet, før påvirkningen utenfra gjør oss ulike. Men i folks bevissthet, også i styrelederes og tillitsvalgtes bevissthet, er det maskuline og feminine to helt ulike ting. Poenget er at de som ansetter vil ha begge deler. I samme person. Men det var først i møtet med teorien om androgyni og ledelse jeg fant en teori som forklarte dette på en fornuftig måte .

Kjønnsrolledimensjoner
Tradisjonelt forventes menn å være uavhengige, viljesterke og pågående. Kvinner forventes å være hengivne, imøtekommende og følsomme for andres behov. Tidligere ble dette oppfattet som at mannen skulle  være den mer aktive og handlende, og kvinnen den mer passive og omsorgsfulle, sier professor Per Schioldborg, en av dem som har forsket på dette i Norge. Dette er det klassiske bildet, hentet fra religionen og biologien, hvor maskulinitet og femininitet ble sett på som ytterpunkter på en og samme dimensjon, altså som motsetninger.
I kjølvannet av likestillingsdebatten i den vestlige verden argumenterte imidlertid sosialpsykologen Sandra Bem i 1970-årene for at en slik motsetning ikke eksisterer. Psykologisk sett viste maskulinitet og feminitet seg å være to uavhengige kjønnsrolledimensjoner . Dette betyr at en og samme person godt kan være både viljesterk og øm, pågående og varm. Og det gjelder både kvinner og menn. En slik person ble karakterisert som androgyn (fra  gresk; andros=mann, gyne=kvinne), til forskjell fra den typisk maskuline (som anså seg selv som særlig handlingsorientert), og den typisk feminine (som anså seg selv som særlig relasjonsorientert). Et viktig skille her går altså mellom biologisk kjønnsidentitet (mann – kvinne) og psykologisk kjønnsrolleidentitet (maskulin – feminin). En mann kan godt være feminin psykologisk sett, og en kvinne maskulin. Men betydelig flere menn er maskuline i sitt ”psykologiske selvbilde”, enn menn som er feminine, og vice versa. Og en god del er altså både feminine og maskuline, psykologisk sett.
Grunnlaget for en slik typeinndeling er basert på personens beskrivelse av seg selv i forhold til bestemte  maskuline egenskaper, som å være selvhevdende, viljesterk og dominerende, og bestemte feminine egenskaper, som å være forståelsesfull, glad i barn og vennlig .   En person med lave verdier på begge dimensjoner karakteriseres som udifferensiert, det vil si en som viser mindre grad av typisk maskulin og feminin atferd.

thuanysantana2

Foto: thuanysantana

Du kjenner kanskje den mannen som kan sitte oppe til langt på natt og diskutere følelser? Som samtidig scorer på fotballbanen, eller tar beslutninger i kritiske situasjoner på jobben uten å nøle? Dette er den androgyne mannen, og han har et klart fortrinn som leder. Intuitivt kan han velge å være handlings- og saksorientert, eller relasjons- og personorientert. Hvis han skal oppildne sine ansatte, kan han snakke om å slå konkurrentene gule og blå, eller om å bygge et godt team som gjør livet bedre for brukerne. Han behersker et bredt spekter.
En ”typisk mann”, altså en med maskulin kjønnsrolletype, derimot, er ikke glad i å diskutere følelser. Han har rett og slett lite å melde. Det er selvfølgelig en fordel på mange måter å ikke gå rundt og føle i utrengsmål. Men en typisk mann har også den ulempen at når han først rammes av følelser vil han ha større problemer med å gjenkjenne og forstå dem, og dermed erkjenne hva som skjer, enn en med feminin eller androgyn kjønnsrolletype.
Som vist på figuren vil fordelingen av kjønnsrolletypene i et gitt utvalg gjerne vise at 25% er androgyne, 35% er kjønnstypiske (det vil si maskulin mann eller feminin kvinne), 15% krysstypiske (maskulin kvinne eller feminin mann), og 25% såkalt udifferensierte.

androgynijpeg
Nederst til venstre på figuren finner du de som er lave både på feminine og maskuline egenskaper, de udifferensierte som nesten aldri  er ledere. Øverst til venstre har du den typiske maskuline; handlingsorientert, ordknapp, dominant. Nederst til høyre har du den typisk feminine; omsorgsfull, nær og unnvikende snarere enn dominant. Øverst til høyre ligger den androgyne. Hun er dominerende og ettergivende avhengig av situasjonen, hun kan være både tøff og myk, hun står for tøffe forhandlinger på jobben og koser seg med interiørblader når hun kommer hjem. En tilsvarende mann kan være knallhard i forhandlinger når det kreves, og så dulle høyst frivillig i vei med spedbarnet når det skal legges, helt på linje med hva som forventes av kvinner.
Ifølge Schioldborg viser forskningen at de androgyne (både kvinner og menn) er bedre ledere, har et bedre seksualliv og har det hyggeligere sammen enn andre. I tillegg er de mer situasjonsorienterte (mindre opptatt av seg selv), fleksible, attraktive (i andres øyne), og veltilpassede.

Vil du ha mine saker rett i innboksen? Da får du også eboka «Det glade vanvidd» gratis som velkomst. Her er lenken for å melde seg på nyhetsbrevet.

Androgyn ledelse

Når kjønnskategorier er så sterke i vår kultur og forestillingsverden, er det ikke overraskende at disse også slår ut i målinger av hvem som egner seg for lederskap. Listen over viktige egenskaper i lederskap er jo uendelig. Sterk, beslutningsdyktig, omsorgsfull, lyttende … dersom man behersker og føler seg hjemme i både de tradisjonelt maskuline og de feminine egenskapene, behersker man et større repertoar.
Ifølge Schioldborg er den kjønnstypiske (maskuline mann og feminine kvinne) ofte opptatt av sin egen person i en gitt situasjon, slik at dette hemmer selve atferden. De kan være mer redde for å dumme seg ut og ikke beherske situasjonen enn de androgyne, som har mer å spille på. Der den kjønnstypiske personen er selvsentrert, kan den androgyne være mer situasjonsorientert. Når krigen raser, kan den androgyne hente frem en rekke mulige virkemidler, og bruke dem som fungerer best. Det er en udelt fordel i lederskap.
Schioldborg hevder at både feminine og udifferensierte mennesker er lite egnet som ledere.. Hvorfor? Jo, fordi det er nødvendig med handlekraft, selvtillit og de øvrige maskuline egenskapene for å være leder. Man må være dominant for å lede.

Foto: Militaryhealth

Foto: Militaryhealth

Det er derfor primært de maskuline og androgyne som bør bli ledere, og de siste vil fungere best. Men husk at dette er de store tall, unntak finnes selvfølgelig. Litt enkel matematikk viser at det dermed ikke kan bli full likestilling av ledere i arbeidslivet dersom vi tar utgangspunkt i androgyniforskningen. Hvis om lag 25%  av alle kvinner og menn er androgyne, 35% av mennene er maskuline, og 15% krysstypiske, vil om lag 40% av kvinnene kunne ha en mulig ”leder-personlighet”, mens om lag 60% av mennene vil kunne  ha det. Dette impliserer at det alltid vil finnes en større ”pool” av mannlige lederkandidater.
Ulikheten i tilfanget av ledere kan være større enn dette. Kanskje er det bare de androgyne kvinnene som er aktuelle som ledere, fordi de kvinnene som er krysstypiske (15% maskuline kvinner) blir så mislikt. ”Menn i skjørt” er ikke akkurat noen hedersbetegnelse. Jeg tror en del av pionerene blant kvinner på toppen har fått en ublid skjebne nettopp fordi  maskuline kvinner vekker motstand hos folk. Vi vil rett og slett ikke ha kvinner som virker lite empatiske. Menn kan være ensidig maskuline inntil det usympatiske og likevel bli akseptert, ja til og med beundret, som ledere. En kvinne derimot må ha noe mykt ved seg, for i det hele tatt å bli tålt.
Derfor er kanskje tilfanget av kvinnelige lederkandidater bare 25%, mot mennenes 60%. De 15% krysstypiske (altså maskuline) kvinnene blir så mislikt at de ikke kommer opp og fram på linje med maskuline menn. De kvinnene som kommer til, og forblir i ledelse, er androgyne. De har et godt utgangspunkt fordi de behersker et bredt register. Men de er få. De er ensomme som biologisk kjønn (fordi det er få kvinner på samme nivå) og like ensomme i private fellesskap som nabolag og syklubber (fordi de har lederjobber). Ledende kvinner må altså jobbe hardt for å finne sin androgyne identitet, på en annen måte enn menn.
Årsaken til at jeg har så sans for denne teorien er at den gir et svar på det jeg lenge grublet over som hodejeger. Kvinner i alminnelighet manglet killerinstinkt, slik virker det for meg når jeg så meg rundt i nabolag og private sammenhenger. Men de damene jeg traff som kandidater i jobbsammenheng var ofte vel så gode ledere som tilsvarende menn. Hva kom det av? Var det slik at kvinner generelt manglet killerinstinkt, mens akkurat de jeg traff på jobben hadde alle gode egenskaper innabords, samtidig? Killerinstinkt og omsorgsevne, rasjonell beslutningsevne og interesse for mennesker, samtidig? Ja, faktisk, akkurat slik er det ifølge denne teorien.

Kjønnsidentitet på alvor

Androgyniforskningen tar kjønnsidentitet på alvor. Mens norsk likestillingsideologi tradisjonelt har hatt en hang til å ”avkjønne” oss, altså mene at kvinner og menn er like hvis vi blir ”riktig” oppdratt, tar androgyniforskningen utgangspunkt i at maskulinitet og femininitet er bærende begreper i vår kultur. Og det er de da, virkelig! Slå på en hvilken som helst TV-kanal eller les en underholdningsroman, og du ser at det feminine og maskuline er høyst reelt. TV-seriene Sopranos og Sex og Singelliv har truffet folk hjemme i hele den vestlige verden. Kjønnskategoriene er gjennomgående, enten de blir brutalt bekreftet, som i Sopranos, eller bekreftet og utfordret i ulike dimensjoner samtidig, som i Sex og Singelliv. Spillet rundt  maskulinitet og femininitet gjør at vi kjenner oss igjen. Det hadde vært rart hvis kjønnskategorier betydde noe i alle andre sammenhenger enn i arbeidslivet.

Vil du ha mine saker rett i innboksen? Da får du også eboka «Det glade vanvidd» gratis som velkomst. Her er lenken for å melde seg på nyhetsbrevet.
Boka Kjønn og Androgynitet av Jan-Erik Ebbestad Hansen og Kari Møller handler om androgynitet i historie, kultur, religion og arbeidsliv. Den er både lettlest og utrolig spennende for deg som er opptatt av kjønn og kjønnsroller i et idèhistorisk og politisk perspektiv. Den gir også et fyndig korrektiv til den litt blodfattige diskusjonen om kjønnsroller vi har i Norge, der vi ser ut til å fornekte det feminine og maskuline som bærende elementer i kulturen. Ebbestad og Møller kommer med et optimistisk og tankevekkende innspill til likestillingsdebatten.

Foto: elaine

Foto: elaine

 

Androgyn framvekst

Den sosialpsykologiske androgyniforskningen er, som all samfunnsforskning, typisk for sin tid, 70-tallet og utover. Faktum er at de androgyne blir flere og flere. Maskuliniteten og femininiteten består, men inngår i stadig nye kombinasjoner. En stor undersøkelse i Storbritannia fra annen halvdel av 1990-tallet viste at mens menn og kvinner over førti år svarte forskjellig, avhengig av biologisk kjønn, svarte de fleste under tredve ganske likt når det gjaldt væremåte, holdninger og verdier: ”Unge kvinner er ikke lenger ydmyke og forsiktige, de er like arrogante og selvsikre som unge menn. Tilsvarende fant man såkalte feminine egenskaper og holdninger hos de unge mennene.”  Lignende  funn er også gjort i amerikansk forskning. Her skårer kvinnene klart høyere på maskuline egenskaper sammenlignet med 70-tallet, og tilsvarende for menn hva angår feminine egenskaper, men i noe lavere grad .
Grensene utviskes altså mellom kjønnene. Ettersom nye produksjonsmåter belønner intelligens og selvdisiplin, mer enn fysisk styrke og forhåndsgitt omsorgsansvar, er det logisk at også kjønnene blir mer uavhengige av opprinnelige kjønnsrollestereotypier. I dag er det vanligere å snakke om handlingsorienterte egenskaper snarere enn maskuline egenskaper, og relasjonsorienterte mer enn feminine. Maskulinitet og femininitet er omfattende og kulturelt viktige begreper, men det blir mer og mer naturlig å løsrive begrepene fra biologisk kjønn.

Denne teksten har vært publisert i boka «Lederboka, hodegerens beste tips» som nå er utsolgt. Min siste bok om psykologi og ledelse heter Er du en god sjef? og finnes her.

Foredrag om kjønnsroller? Jeg har holdt foredrag om dette for PWC, Coca Cola Norge, McKinsey Norge, NHOs regionale kvinnenettverk og flere banker og finansinstitusjoner. Les mer om mine foredrag her.

Vil du ha mine saker rett i innboksen? Da får du også eboka «Det glade vanvidd» gratis som velkomst. Her er lenken for å melde seg på nyhetsbrevet.