Gjesteblogg: Sykefravær og «psykefravær»

Denne teksten er en klassiker innen sykefraværsdebatt! Det er en kronikk skrevet av forskerne Heidi Gautun og Gudmund Hernes, og sto i Dagbladet i 2008. Forfatterne har velvilligst latt meg få publisere teksten her som en gjesteblogg, så her kommer den!

Sykefravær og «psykefravær»

Begrepene er forskernes verktøy for å gripe virkeligheten.
Ingen kan se tyngdekraften – det vi kan se er virkningene av
den, f.eks. når et eple faller, en pendel svinger eller når
planetene kretser rundt solen. Men å skjønne at det er den
samme kraften som skjuler seg bak og virker på epler, pendler
og planeter, tok det århundrer å forstå – en forståelse som
ble fortettet i begrepet tyngdekraft.
Vi lager oss ofte forestillinger som ikke svarer til verden
slik den virker. Sykdommen malaria var kjent i oldtiden – men
navnet stammer fra en feil forståelse: at den skyldes dårlig
luft (mala aria). Hvis begrepene vi bruker ikke dekker de
faktiske forhold, blir ikke bare forståelsen feil. Tiltak
basert på den vil heller ikke virke som ventet. Forkjærte
begrep vil gi feilslåtte inngrep.

Administrative begreper kan gi feil forståelse
Slike problemer deler samfunnsfagene med naturfagene. Men
samfunnsfagene har noen problemer i tillegg. Naturlovene
forblir uberørt av hvordan vi forstår dem. Men det vi tror og
mener om samfunnet er en del av samfunnet. Derfor blir det
ofte politisk strid om hva som er dekkende begrep om samfunnet
– f.eks. om begrepene «proletariat» og «utbytting» har gått ut
på dato.

Samfunnsviterene har faktisk enda et problem: Begrepene
forskerne bruker er ofte betegnelser som er innført av
administrative hensyn, for at funksjonærer skal kunne treffe
ryddige avgjørelser. Og da kan det hende at virkeligheten
endrer seg, mens begrepene lever sitt eget liv videre –
omtrent som klær som blir hengende i skapet mens kroppen får
en annen fasong.
Men med økende avstand mellom begrepene som brukes og
forholdene som skal gripes, blir forståelsen feil og
forvaltningen skral.

Det beste landet, men med sykest befolkning?
Et av de mest omstridde forhold i norsk samfunnsliv, er det
høye sykefraværet. Vi har et paradoks: Norge har i årevis vært
i verdenstoppen i levekår – men også i sykefravær. Spisst
kunne man si at verdens beste land fremtrer som Europas syke
mann.
Sykefraværet er et problem både for samfunnet og for
arbeidsplassene. Det koster dyrt og det skaper ofte slitasje
for de andre som må overta arbeidsoppgavene.
Begrepet «sykefravær» betegner to ting: forståelsen av en
tilstand (at man er borte fra jobben fordi man er syk) og
rettigheter man har i denne tilstanden (at man ikke skal lide
økonomisk selv om man blir syk). Begrepet er på en gang en
medisinsk karakteristikk og en administrativ kategori.

Det høye sykefraværet kan skyldes at nordmenn er sykere –
eller føler seg sykere – enn arbeidstakere i andre land. Men
kan det høye fraværet bero på at nordmenn ikke er mer syke,
men også at vi har organisert samfunnet på en annen måte? Kan
det for eksempel skyldes at når flere jobber – og når begge i
et parforhold jobber – må flere av og til være borte fra
jobben uten at de selv er syke i medisinsk forstand? Men fordi
sykmelding er en praktikabel måte å ordne seg på når det
oppstår belastninger i familien? Hvis dét er grunnen og vi
kaller det noe annet – sykefravær – vil vi både tolke feil og
handle feil.

Sammenhengen skilsmisse og sykefravær

Da holder vi også i halen på et bredere problem: Sammenhengen
mellom endringer i folks privatliv og utslagene det gir i
arbeidslivet. Spørsmålet blir: Har omfanget av
stressituasjoner og sårbarhetspunkter i privatlivet ikke bare
økt, men slår mye mer direkte over i arbeidslivet på grunn av
økt likestilling? Ja, vi kan spørre: Skyldes sykefravær ikke
at folks situasjon er blitt verre, men tvert i mot voksende
velferd, bedre levekår og økt frihet?
La oss illustrere med to typiske situasjoner: samlivsbrudd og
eldrebølge. Samlivsbruddene har økt veldig – omtrent halvparten av alle
parforhold blir nå oppløst, bruddene fortsetter oppover i
årene, og flere bryter flere ganger.

Brudd er en belastning – og noen blir faktisk syke av det,
f.eks. med depresjoner og økt bruk av legemidler på resept.
Dét øker sykefraværet – av folk som faktisk er syke.
Men brudd betyr også noe annet, som konflikt om barn, om
flytting, om samværsrett, om eiendeler. Barna kan trenge
ekstra oppfølging. Alt dette tar masse tid å finne ut av og
rydde opp i, enten man er syk eller frisk. En undersøkelse
Synovate MMI gjennomførte for «Foreningen 2 Foreldre», viser
klart at jo mer konflikt mellom partene ved brudd, desto
større sykefravær. Når hestene bites blir arbeidsplassen tom.
Eller formulert spissere: Sykefravær er et mål på konflikt,
ikke på sykdom. I rapporten konkluderes det: «Det totale
antall dager en ansatt enten er helt fraværende fra sin
arbeidsplass i forbindelse med samlivsbrudd, eller er til
stede uten å utføre sitt vanlige arbeid utgjør 46 dager eller
omtrent 2 månedsverk. Dette er et svært forsiktig anslag.»
Spisst: Friheten til å bryte har sin pris – og i vårt land
dekkes den av sykepengeordningen.

Sammenhengen eldre og sykefravær

Landet får også stadig flere eldre fordi helsa holder lenger –
kanskje det beste uttrykk for økende velferd. Likevel: Med
økende alder følger økende skrøpelighet og det blir stadig
flere som enten periodevis eller permanent trenger hjelp,
tilsyn og omsorg. Mens pensjonen stort sett kommer fra det
offentlige, kommer omsorgen for det meste fra familien.
Våren 2007 gjorde Fafo en undersøkelse blant kvinner og menn i
alderen 45-65 år. Et hovedfunn er at syv av ti med én eller
begge foreldre i live, ga praktisk hjelp og/eller pleie til
dem, samtidig som de selv var yrkesaktive.

Over halvparten av disse sa at de i løpet av det siste året hadde opplevd vansker
med å kombinere omsorgsforpliktelsene med jobben.
Undersøkelsen viser at arbeidstakere bruker både feriedager,
tar ut permisjon, og bruker egenmeldingsdager eller
sykemelding til slik omsorg, selv om det ikke er i tråd med
reglene. Med andre ord: Arbeidstakere – og leger – ser i noen
tilfeller ingen annen utvei enn sykmelding for å løse et
praktisk problem, selv om det er brudd på reglene.
«Sykefraværet» vokser ikke bare fordi arbeidstakeren er syk,
men når foreldrene trenger hjelp. Det samme kan skje hvis et
familiemedlem blir syk og man sykmelder seg selv for å stille
opp.

Something`s gotta give

Ettersom eldrebølgen slår inn, kan vi derfor regne med en
økning i registrert sykefravær blant yrkesaktive. For når noen
trenger hjelp, slår Frank Sinatras lov inn: «Something’s gotta
give». Jo flere eldre utenfor arbeidsstyrken, desto flere vil
trenge hjelp – privat – fra arbeidsstyrken.
I økonomiske kalkyler er det lagt vekt på
generasjonsbudsjettet – hva pensjoner og pleie vil koste de
yrkesaktive og hvor mange flere som må ansettes i helse og
omsorg for å møte eldrebølgen. Statistisk Sentralbyrå har
beregnet skal vi holde dagens nivå på tjenestene, vil antallet
som jobber i helse- og sosialsektoren måtte øke med
180-190.000 fram til 2050.

Men et generasjonsbudsjett er også et tidsbudsjett. Det vil
trenges ikke bare mer penger, men også mer tid fra de
yrkesaktive – altså uformell tid i familien i tillegg til det
institusjonene leverer. Den familietiden som må til er ikke
sykefravær.

Kall det ved sitt rette navn

Hva kan gjøres? Vi har en modell fra endringer som ble gjort i
ordningen for fødselspermisjon. Først sykmeldte mange kvinner
seg i svangerskapets siste uker på grunn av ulike
belastninger. Derfor ble fra 1991 to uker av
fødselspermisjonen lagt før fødselen. I 1993 ble perioden
utvidet til tre uker. I stedet for å registrere svangerskapets
slutt som «sykdom», kaller vi tilstanden ved dens rette navn.
Vi forstår situasjonen annerledes, og betaler for denne
virkelighetsforståelsen på en annen måte: Å bære fram et barn
er tungt (altså svangerskapspermisjon), men ikke sykt (altså
sykmelding). Eller: Før, da mor var husmor, kunne far gå på
jobb – barnas sykdom slo ikke ut i fravær. Nå, når begge
jobber, har vi en permisjonsordning som er en rett for friske
– altså for sunne foreldre – som tar fri fra jobben for å ta
vare på ungene sine.

Når det gjelder fravær ved samlivsbrudd eller omsorg for
foreldre og familiemedlemmer, vil bruk – noen vil si misbruk –
av ordningen med sykmelding samtidig tildekke det som skjer og
de behov folk har. Både politikere, fagbevegelse, næringsliv
og forskere diskuterer om det bør innføres egne fraværsdager
(ikke sykedager!) for å ta omsorg for gamle foreldre.
«Foreningen 2 Foreldre» har reist spørsmål om tiltak mot
belastningene ved samlivsbrudd.

Den første forutsetning for å komme videre, er å kalle tingene
ved deres rette navn. Belastninger ved samlivsbrudd er
normalt. Å ha gamle foreldre som man må hjelpe samtidig som
man er i jobb blir mer og mer normalt. Ingen av delene er
sykt. Både antallet brudd og antallet gamle foreldre øker. Det
er de sosiale tyngdekreftene. For å forstå dem og møte dem, må
vi gå fra noen av de gamle konsepter. Da kan løsninger søkes
langs nye veier – som økt adgang til å jobbe hjemmefra,
åpningstider lagt slik at gamle foreldre kan hjelpes utenfor
ordinær arbeidstid eller boforhold som gjør det mulig å hjelpe
uten å være borte.

Forfattere: Heidi Gautun og Gudmund Hernes, først publisert i Dagbladet i 2008.