Norge for geiter

Geita Lille-Feta beiter på en øy utenfor Flekkefjord i Vest-Agder. Fjernadopsjonen av Lille-Feta er mitt bidrag mot at Norge gror igjen.

Geita er kulturlandskapets Rolls Royce, den holder landskapet åpent. Mens sauen og kyrne bare spiser gress og blomster, så spiser geita alt: Fra einer og granskudd til hasselbusker og rognetrær.

Les artikkelen Geit mot gjengroing fra Bioforsk hvis du vil vite mer om hvorfor geita jobber seg gjennom landskapet som en ryddesag, mens sauen er mer finslig i kosten.

Kystgeit. Foto: Anna Rehnberg / © Norsk genressurssenter / Skog og landskap

Kystgeit. Foto: Anna Rehnberg / © Norsk genressurssenter / Skog og landskap

Norsk landbruk lener seg tungt på statlige tilskudd og subsidier. Det gir oss anledning til å styre bøndene over i virksomhet som er samfunnsgavnlig, også ut over det å produsere mat. Nå gror landet vårt igjen. Landbrukspolitikken bør belønne bruk av utmarka, mer enn industriell kjøttproduksjon. Det er kinderegget distriktspolitikk, miljøpolitikk og landskapsvern i ett grep.

Les boka: Skal landet gro att? Av agronom Siri Helle.

Utmarksbeite har enestående tradisjoner I Norge. Norges eneste komparative fortrinn som jordbruksnasjon er faktisk utmark. Vi er et av de få landene som har store, tilgjengelige arealer igjen.

Norge bør derfor være for beitedyr, ikke for ulv og bjørn. Russland, Sverige og Finland, har i motsetning til Norge valgt å avfolke store arealer i nord. Der finnes det nå livskraftige stammer av ulv og bjørn som ikke plager noen, fordi det ikke bor noen som bruker utmarka der. De få ulve- og bjørneinvididene som finnes i Norge derimot, betyr lite for de globale rovdyrstammene, men kommer I sterk konflikt med bøndene.

Se programmet Levende landskap, sesong 2 episode 5 ble sendt på NRK i juni. Den gir en god innføring i saken om utmarksbeite og konflikten med rovdyrene.

Geiteflokk i Valdres. Foto: Yngve Rekdal / © Skog og landskap

Geiteflokk i Valdres. Foto: Yngve Rekdal / © Skog og landskap

«Geit er i en særklasse hva gjelder kulturlandskapskjøtsel», skriver Roger Skjerping Urstad som driver hittero.no, der min Lille-Feta er en del av flokken. «Mens andre dyreslag gjerne klarer å stoppe at landskapet gror til, klarer geitene å reversere prosessen ved at de beiter på barken så trærne dør. De beiter i flere sjikt, fra bakken til så høyt de klarer stå på to bein. De går til og med ut på greinene. Eller de brekker ned trærne med brystet og spiser dem snaue. I tillegg klarer seg godt ute hele året. Mens sauene snør inne, brøyter geitene seg gjennom så du bare ser hode og hals komme gående mot deg over løssnøen».

Trenger jeg si mer? Norge trenger flere geiter. Landbrukspolitikken må legges om så ikke Valdres blir et villniss og Gudbrandsdalen blir Gudbrandsskogen.

Vil du ha mine saker rett i innboksen? Da får du også eboka «Det glade vanvidd» gratis som velkomst. Her er lenken for å melde seg på nyhetsbrevet.