Hva skal vi med Kringkastingsrådet?

Kulturministeren bør gi Kringkastingsrådet et selvstendig sekretariat. Eller legge det ned.

Denne saken er også publisert på Aftenposten.no 19.06.2015.

Generalsekretæren i Norsk redaktørforening Arne Jensen vil legge ned Kringkastingsrådet. Han kaller det en levning fra fortiden.

Men til fortidslevning å være er det ganske fyrig. Antall klager økte fra 277 klager i 2013 til 838 klager i 2014 og over 6000 klager hittil i år. Pressedekningen har økt tilsvarende voldsomt.

Målt i pr-effekt er altså rådet under Per Edgar Kokkvolds ledelse en dundrende suksess. Hvorfor? Fordi folk elsker NRK, ifølge all pålitelig statistikk. Den man elsker tukter man. Da rådet fikk en ny sammensetning ble tukten hardere og rådet dermed mer interessant.

Underpublisert mediekritikk

Mediekritikk er underpublisert i forhold til medienes betydning. Det er fordi journalister nødig kritiserer hverandre og følgelig er nokså uvant med å kvalifiserte angrep. Arne Jensen beskriver Kringkastingsrådet som et ”tribunal” der medarbeidere må ”stå skolerett”. Så hårsåre er bare mediefolk. I mange andre yrker blir man jevnlig målt og kritisert av kunder og brukere.

Frank Rossavik, også medlem i rådet, skrev på nrk-ytring: ”Journalister og redaktører liker ikke kritikk. Hvis de først skal kritiseres, må det foregå i medienes egne spalter eller sendeflater, og så eventuelt bedømmes av medienes egne kommentatorer. Alternativt kan kritikken sendes Pressens Faglige Utvalg (PFU), der mediefolk har bestemt kriteriene og sitter med flertallet.” Det er presist oppsummert.

Lisensbetalerens talerør

Jeg er ett av de fjorten medlemmene i rådet, som skal være lisensbetalernes diskusjonsforum og talerør. Vi er på vei, men kan bli langt bedre.

Det har ikke manglet på oppmerksomhet. Men vi sliter med å få fram med innholdet i rådets diskusjoner. Diskusjonene filtreres jo gjennom pressen. Skavlan-saken er et godt eksempel. Da Fredrik Skavlan møtte rådet ble pressevinklingen at han følte seg tiltalt for landssvik. Denne spøkefulle  kommentaren, i en parentes i innlegget hans, tok all medieoppmerksomhet. Den lange og gode diskusjonen mellom ham og rådet har ikke folk fått med seg fordi de store mediene ikke har gjengitt den.

Rådet henter inn uavhengige eksperter. I Skavlan-saken var det professor i medievitenskap Espen Ytreberg. Han presenterte en glitrende analyse av talkshows generelt, Skavlan spesielt, det aktuelle innslaget og klagernes reaksjoner. Synd da, at det ikke foreligger som artikkel eller redigert nett-tv.

Rådet uttaler seg om programsaker, noe som også innebærer kritikk. Men vi er avhengige av det samme NRK for å nå frem med en fornuftig gjengivelse av den samme kritikken. Ikke bare i NRKs redaksjonelle dekning, men også i rådets egen informasjon utad. NRK har ansvar for og skriver innholdet i våre nettsider, ansetter og lønner vår sekretær, drifter klagemottak, fasiliterer møtene og så videre.

Rådet har blant annet som oppgave å uttale seg om programsaker, noe som også innebærer kritikk. Men vi er avhengige av det samme NRK for å nå fram med noenlunde fornuftig gjengivelse av den samme kritikken. Ikke bare ved NRKs redaksjonelle saker men også i rådets egen informasjon utad. NRK har ansvar for og skriver innholdet i våre nettsider, ansetter og lønner vår sekretær, drifter klagemottak,  fasiliterer møtene og så videre.

Organiseringen, mer enn rådet, er virkelig en levning fra fortiden. Rådets sekretariat består av en person, ansatt på Marienlyst og pekt ut av Kringkastingssjefen. Tross en formidabel økning i antall søknader er det fortsatt ikke noe annet system for mottak enn en ordinær mailadresse, noe som selvfølgelig er helt uhåndterlig.

Kringkastingssjefen gikk nylig ut i Dagbladet og åpnet for nedleggelse av rådet. Det renset luften. NRK-sjefen kommer selvfølgelig ikke til å prioritere ressurser til et råd han ønsker å nedlegge.

Tidenes dølleste Kringkastingsråd

Frem til i forrige måned var det vanskelig å finne Kringkastingsrådet på nett. Og når man endelig fant det var det en død side der tidenes dølleste gruppebilde av rådet fylte flaten. Det er en grunn til at slike «klassebilder» sjelden brukes på profesjonelle nettsider. For landets største og beste mediehus er det altså bra nok.

Møtene i rådet, som streames, ligger kronologisk nedover og streamingen er ikke seksjonert. Hver eneste Dagsrevyen- og Dagsnytt 18-sending blir seksjonert på nrk.no, slik at seerne når de vil kan trykke direkte på den saken han eller hun vil se. Den samme gode rutinen blir altså ikke Kringkastingsrådet til del. De som ønsker å se diskusjonen i Skavlan-saken kan fortsatt ikke vite hvor i det fem timer lange opptaket dette er.

For få uker siden ble sidene noe rustet opp. Layouten er nå middels bloggstandard, altså på et helt annet og lavere nivå enn NRKs sider for øvrig. Men det finnes i hvert fall noen saker der. Men der hvor NRK normalt legger sine tv-klipp ligger bare en død plakat hvor det står ”direktesendingen er over”. Som gammel blogger lurer jeg på hva som er så vanskelig. Streamingen er jo faktisk gjort og er ferdig til både seksjonering og redigering.

Lisensbetalerne fortjener mer

Rådet er ingen domstol, verdien ligger i diskusjonene. Dersom rådet skal ha en funksjon må altså diskusjonene være tilgjengelige. De færreste har tid til å sette av en arbeidsdag for å sitte fem-seks timer pal foran PC-en. Det lisensbetalerne fortjener er godt redigerte klipp, slik det gjøres i absolutt alle andre sammenhenger.

Men er NRK i stand til å redigere saker med kritikk av nettopp NRK? Jeg unner ingen NRK-ansatte oppgaven å redigere stoff fra rådsmøtene. Jo bedre resultatet blir, jo mer substans og temperatur, jo mer vil de føle at de faller kolleger i ryggen. Å la NRK fasilitere Kringkastingsrådet er like uklokt som hvis bankene fasiliterte Finanstilsynet, uten sammenligning for øvrig.

En ting skal NRK-ledelsen ha: De møter mannsterkt opp i møtene og gidder å ta en krangel. De forvalter vårt alles NRK, et mediehus som leverer imponerende resultater og som nå tar gode strategiske valg foran en globalisert medietid. Men folk får altså ikke høre NRK-ledernes innlegg, med mindre de tar fri en dag fra jobben for å følge streamingen direkte.

Mitt råd til kulturministeren er følgende: Enten gir du rådet et selvstendig sekretariat. Eller så legger du det ned. Thor Gjermund Eriksen er en altfor grådig bukk til å passe på havresekken.

Gratis ebok til de som bestiller nyhetsbrev! Selvbiografien «Det glade vanvidd. Her er lenken for nyhetsbrevet.