Idretten uten konsekvenser

Petter Northug er 28 år. Han har fyllekjørt og forlatt en skadet kamerat. Og selveste statsministeren håper han kommer tilbake skisporet. Men hva om han hadde drept noen? Å sette halvannet tonn stål i fart, høy fart, i et område med bebyggelse og andre trafikanter, etter at du selv har drukket alkohol, er en forbrytelse.

Kommentator Sven Egil Omdal skrev på twitter: «Kriminelle utlendinger skal raskest mulig ut av landet. Kriminelle nordmenn skal raskest mulig tilbake på landslaget.» Det var ironi, hvis du skulle være i tvil.

Skjermbilde 2014-05-06 kl. 09.20.53

Omdal har kanskje et annet syn på asylpolitikken enn meg, men vi er enig i at synet på likebehandling. Jeg synes det er bra at kriminelle utlendinger kastes ut for godt. Og Northug, som norsk statsborger, skal selvfølgelig få en langt blidere skjebne. Han bør nå fortsette sitt liv som pokerspiller, investor, vaktmester, butikkekspeditør eller hva pokker han vil. Men han bør ikke inn på landslaget, slik så mange har tatt orde for.

Hvorfor vil så mange i idretten ha ham tilbake? Det framstilles som godhet, men det handler bare om penger. Penger og omdømme, det siste kan jo veksles inn i kroner. Hvor ble det av moralen oppi det hele? Noen yrker krever mer enn andre. Å være statsråd, politibetjent og idrettsstjerne bør være uforenlig med å kjøre i stupfylla.

For fyllekjøring bør handle mer om moral enn om omdømme. At Northug nå er innstilt på å gå i fengsel er ikke «veldig bra», det er en selvfølge. Og etter å ha tatt sin straff får han finne på noe å gjøre, som andre folk. En jobb der moralsk forbilde ikke er en del av kravspekken, slik det er for idrettsfolk.

En tidligere skihopper, Clas Brede Bråthen, som også har fyllekjørt og kræsjet, sa på TV2-nyhetene at hendelsen var lærerik. Han var nesten takknemlig for å ha opplevd det, slik jeg oppfattet ham. Mener han at fyllekjøring bør bli en del av almendannelsen? Anti-helten blir litt for raskt helt her i landet.

Idrettsprofessor Gunnar Breivik er mer fornuftig enn skihopperen Clas Brede Bråthen. I avisa Vårt Land 6. mai sa han. «Jeg synes ikke lederne i norsk idrett er tøffe nok i å ta på alvor at de vil ha en verdibasert idrett. Det holder ikke å skrive dette i dokumenter. De må også følge det opp i praksis. Dessuten tror jeg også at utøverne er bedre tjent med at feiltrinn har konsekvenser. Da lærer de av dem.»

Skiforbundets Åge Skinstad svarer som han har vett til: «Vi jobber veldig mye med holdninger og spilleregler. Vårt mantra er «gode sammen» og det bunner i verdier som utøverne våre har laget i felleskap, nemlig offensive, positive, profesjonelle og samarbeidsvillige».

Skiforbundet har altså laget «verdier» i fellesskap, slike store ord som enhver bedrift holder seg med, og som regel betyr de null og niks. Og i tilfellet Northug får vi nå trolig se et mykt og varmt Norge som vil ha Northug tilbake til toppen. I stedet burde han fått beskjeden: «Dette var en trist slutt på en flott karriere. Takk for alt du gav oss og lykke til med en ny karriere, hva nå enn det blir.»

Nå er det opp til sponsorene, som trolig alle har exit-klausuler i avtalene, om de vil fortsette å sponse Northug. Og hvis de ikke vil er det opp til landslaget om de vil ha ham.

Sponsorene teller vel på knappene mellom pest og kolera, altså mellom å beholde ham eller vrake ham. For dem handler det bare om penger, eller omdømme som også er kroner, bare målt i en annen valuta. Men landslaget bør holde hodet kaldt og si at nok er nok, om nå Nordthug skulle ønske seg tilbake dit.

Vi elsker folk som har gått på trynet, og så reiser seg igjen, ifølge en rekke kommentatorer i saken. Jeg for min del elsker folk som er i stand til å ta konsekvensen av sine dårlige valg. Exit toppidrett bør være Northugs konsekvens. Livet er fullt av muligheter.

Vil du ha nye bloggposter rett i innboksen? Trykk på denne lenken. Artikler om arbeidsliv og ledelse,  enkelt å melde seg ut av lista hvis du blir lei 🙂

Denne saken er en litt omarbeidet versjon av bloggen min i Nettavisen. Alle blogposter parallellpubliseres her og i Nettavisen.