Diskrimineringslover gir mer byråkrati

Bifile overvintrere på Jan Mayen kan puste lettet ut. De, og en rekke nye «minoriteter» har fått lovbeskyttelse mot diskriminering. Fremskrittspartiets statsråd Solveig Horne bygger opp et større byråkrati rundt diskriminering, stikk i strid med partiets mening om likestilling.

Ved årsskiftet lanserte Solveig Horne  hele fire nye lover på diskrimineringsfeltet. De tre første var oppussing av gamle lover, og de gjaldt kjønn, religion/etinisitet og funksjonshemning. Den fjerde og siste loven er splitter ny, og gjelder diskriminering på grunn av ”seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk”.

Alle lovene gjelder også på Jan Mayen og Svalbard. Jan Mayen har ingen fastboende, men de 10-20 som til enhver tid er stasjonert må altså slutte å diskriminere hverandre.

Vil du ha mine artikler om arbeidsliv/politikk rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Paragrafen om lovens geografiske virkeområde er sikkert nødvendig, rent lovteknisk. Men nettopp Jan Mayen-bestemmelsen viser det overdimensjonerte ved å lage en egen lov om hver eneste minoritet. Arbeidsmiljøloven har for eksempel allerede et kapittel nettopp om diskriminering, som dekker mye av det samme, og boliglovene har også egne paragrafer om dette.

I loven om seksuell orientering (§ 5) presiseres det  at loven også gjelder fremtidig seksuell orientering. Hvilke situasjoner er denne formuleringen ment å dekke? Hvordan kan man diskriminere en seksuell legning som en person ikke har, men som han kanskje muligens kan få en gang i fremtiden? Er det vanlig å skifte legning når man  blir gammel? Lover som virker absurde eller latterlige svekker respekten for lover i alminnelighet. Og det er ikke latterlig, det er alvorlig.

De nye diskrimineringslovene krever at bedriftene både har aktiviteter for å inkludere de nevnte gruppene, og at de rapporterer om disse aktivitetene.

Skjermbilde 2014-02-10 kl. 06.23.37

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Slike bestemmelser har vi hatt før også, uten at de har ført til noe særlig. Ethvert AS har et eget punkt i styrets beretning om likestilling mellom kjønnene, uten at det betyr et gram forskjell i den reelle likestillingen.  I 2009 ble det også innført en tilsvarende aktivitetsplikt for å inkludere funksjonshemmede. En Fafo-rapport fra 2012 viste at bare to av 30 virksomheter hadde gjennomført slike aktiviteter. Som svar på pålegg som ikke virker lanserer altså departementet enda flere pålegg: Nå skal enda flere grupper tas med i aktivitets- og rapporteringspliktene.

Lovbestemte rettigheter og plikter er reelt sett ikke noe annet eller mer enn det som kan håndheves overfor myndighetene eller i en domstol. Lover som ikke kan håndheves, eller der håndhevingen ikke gjør noen forskjell, vil derfor reelt sett bli innholdsløse. Dermed straffer man bare de mest pliktoppfyllende, som gjør sitt beste for å overholde loven, til tross for at det er disse pliktoppfyllende som i utgangspunktet trengte loven minst.

Likestillingsminister Solveig Horne ønsker å styrke diskrimineringsvernet, og argumenterer slik til Dagbladet: ”Sett at du har ei ung jente som blir oppsagt på jobben fordi hun er gravid. Så går hun til likestillingsombudet og klager det inn for nemnda, som slår fast at hun er blitt utsatt for diskriminering. Men der stopper saken.” Men nettopp eksemplet med den gravide jenta viser at nye lover er smør på flesk. Jentas rettsvern finnes jo allerede, i Arbeidsmiljøloven.

For det første er oppsigelse på grunn av graviditet i seg selv usaklig ifølge rettspraksis, altså tolkningen av saklighetskravet etter § 15-7. For det andre er graviditet også nevnt spesielt i Arbeidsmiljøloven, i § 15-9, det samme er kjønnsdiskriminering i kapittel 13, som dette også vil falle inn under. Det denne jenta mangler er ikke lovparagrafer, men eventuelt penger til å kjøre saken.

De nye lovene har en eneste bestemmelse som både er substansiell og som kan håndheves. Det er bestemmelsen om opplysningsplikt. Hvis du mener deg diskriminert på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn , nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, for å sitere betegnelsene i lovverket, da kan du kreve å få vite hva din kollega tjener. Det er, slik loven må forstås i dag, nok å føle seg diskriminert for å ha krav på lønnsopplysninger.

Det er lang tradisjon for å ikke måtte oppgi sin lønn i Norge. Dagens regjeringspartier har gått hardt ut mot offentliggjøring av skattelistene, av hensyn til personvernet. Det er derfor artig at nettopp en Frp-statsråd velsigner at tredje person (kollegaen) mister sitt personvern fordi en kollega føler seg diskriminert. Men i disse kaskadene av innholdsløse, latterlige og unødvendige paragrafer er det nesten så jeg hilser opplysningsplikten velkommen. Den er i hvert fall konkret, selv om den er uklok.

Det er bebudet at de fire lovene etter hvert skal samles til en lov. Det er å håpe at man skreller vekk noen av de nevnte minoritetene samtidig. Bifile er nevnt spesielt i forarbeidene, der man for øvrig i fullt alvor også forklarer leseren forskjell på ”drag queens” og transpersoner. Menn som kler seg i dameklær for gøy er ikke dekket av loven, forklares det i proposisjonen. Neivel, men det er vel rett rundt hjørnet det også?

Mer om loven: Kjell Skartveit i Vårt Land 18.02.14 mener diskrimineringsloven om seksuell orientering er totalitær.

Hvorfor bifile trenger et eget diskrimineringsvern er meg en gåte, men forklaringen finnes på nettstedet arbeidslivet.no, nærmest et regjeringsorgan da lovene ble banket i Stortinget våren 2013, ettersom det er drevet av Fafo og LO. Der forklares det at kun 15 prosent av de bifile er åpne om det på jobben, og at dette viser hvor vanskelig det er for bifile å være åpne.

Tja, kanskje folk flest faktisk synes temaet ”hva jeg tenner på seksuelt” er lite egnet som fellestema rundt lunsjbordet? Eller at det hadde vært litt dårlig gjort overfor samboeren og si at ”egentlig er jeg bifil, altså”? Igjen har jeg problemer med å se hvilke situasjoner loven skal dekke.

Det blir spennede å se hvem som blir førstemann på Jan Mayen til å kreve kollegaens lønnsopplysninger utlevert, og med hvilken minoritetsbegrunnelse. Bortsett fra fullt funksjonsfriske og fullstendig heterofile hvite menn uten noen politiske eller religiøse interesser, har vi jo alle en minoritetsidentitet å bruke i sakens anledning. Og heterofile hvite menn kan jo erklære seg bifile, hvis de trenger et påskudd for lønnsopplysninger de også.

Vil du ha nye bloggposter rett i innboksen? Trykk på denne lenken. Artikler om arbeidsliv og ledelse,  enkelt å melde seg ut av lista hvis du blir lei 🙂

Denne saken er en utvidet versjon av min kommentar i Vårt Land 10.02.14.